Handlingsplan for sirkulærøkonomi 2024-2025

Analyse av handlingsplanen

Regjeringens handlingsplan for sirkulær økonomi setter en viktig strategisk retning for omstilling til en mer ressurseffektiv og klimavennlig økonomi. Vi mener planen gir et godt rammeverk, men peker samtidig på betydelige svakheter i form av manglende nasjonale virkemidler, konkret oppfølging og økonomiske insentiver. Denne analysen bygger på våre vurderinger og tidligere uttalelser.

Etter å ha gjennomgått handlingsplanen ser vi at den i stor grad gjenspeiler arbeidet som gjøres i EU, men at den mangler en tydelig norsk forankring. Regjeringen gjentar mange av tiltakene fra EUs grønne giv, men har ikke fulgt opp med egne initiativer eller budsjetter som muliggjør reell gjennomføring.

Vi har tidligere uttrykt skuffelse over at planen ikke følges opp med ressurser i statsbudsjettet for 2025. Det er ikke avsatt midler til pilotprosjekter, forskningsprogrammer eller støtteordninger som kunne skapt reell fremdrift innen sirkulær verdiskaping.

Gjenvinningsstatistikk og sirkulær praksis

Vår statistikk for 2023 viser at materialgjenvinningen økte noe, men at Norge fremdeles ligger bak målene vi er forpliktet til gjennom EØS-avtalen. For eksempel:

• Materialgjenvinningsgraden for husholdningsavfall er fortsatt for lav.
• Avfallsmengdene gikk ned med 15 prosent, men dette skyldes trolig konjunkturfall – ikke bedre ressursutnyttelse.
• Plukkanalyser viser at over 60 prosent av innholdet i restavfallet kunne vært sortert ut – særlig mat, papir og emballasje.

Disse tallene understreker at det må settes inn tydeligere virkemidler for å fremme utsortering og faktisk gjenvinning.

Oppfølging av tiltak og regulering

Handlingsplanen viser til etablering av en ekspertgruppe for å foreslå virkemidler. Dette er positivt, og vi ser frem til at gruppens arbeid skal føre til konkrete tiltak innen produsentansvar, sirkulær design, informasjonstilgang og digitale produktpass.

Vi har levert innspill til både budsjettkonferansen og relevante høringer, hvor vi blant annet har foreslått:

• Øremerking av midler hos Innovasjon Norge, Enova og Forskningsrådet.
• Innføring av differensierte gebyrer og støtteordninger for reparasjon og gjenbruk.
• Klare krav om digital produktinformasjon og standardisering

For at handlingsplanen skal få reell effekt, mener vi at følgende må på plass:

• Økonomisk forankring: Statsbudsjettet må inneholde øremerkede midler til sirkulære pilotprosjekter og forskning.
• Regelverksutvikling: Vi trenger klare nasjonale krav til produktdesign, produsentansvar og informasjonstilgang.
• Datagrunnlag og digitalisering: Det må investeres i bedre statistikk og dataflyt – særlig innen bygg, avfall og ressursstrømmer.
• Kompetanse og atferd: Det må satses på holdningsendringer og virkemidler som stimulerer både forbrukere og næringsliv til å endre praksis – her er differensierte gebyrmodeller et viktig verktøy.

Vi støtter regjeringens overordnede ambisjoner og ser handlingsplanen som et viktig skritt i riktig retning. Samtidig er det avgjørende at planen følges opp med virkemidler som samsvarer med målsetningene. Uten nasjonal opptrapping i form av konkrete tiltak, støtteordninger og regulatoriske grep risikerer Norge å havne bakpå i utviklingen mot en reell sirkulær økonomi.