Hvem gjør hva på differensiert avfallsgebyr?

Praktisk informasjon
Tidspunkt:
Sted: OSLO, Avfall Norges Sirkulærhub, Øvre Vollgate 6, Oslo
Deltakeravgift (medlem): 1500
Deltakeravgift (ikke-medlem): 2500
Program
Miljødirektoratet har foreslått å endre Forurensningslovens paragraf 34 om differensiert avfallsgebyr fra "bør" til "skal". I forslaget til ny §34 som var på høring 16.10.2023 til 16.1.2024, heter det at "Kommunene skal fastsette differensierte gebyrer, der dette kan bidra til avfallsreduksjon, økt forberedelse til ombruk og økt materialgjenvinning."
Også for private avfallsselskap, næringseiendom og kjøpesentre er differensiering av gebyr for næringsavfall et viktig tiltak for å dulte kundene til å gjøre riktige valg - det vil si å kaste minst mulig - og få mest mulig ut av restavfallet.
Det er allerede flere kommuner og avfallsselskap som tester ut ulike systemer for differensiert gebyr, og du får høre fra flere av disse på seminaret. I den etterfølgende workshopen diskuteres ulike modeller for gebyrdifferensiering og "pay-as-you-throw"-modeller, relevante både for kommuner og virksomheter.
Dette er et hydrid seminar og workshop. Vi inviterer til fysisk deltakelse i Avfall Norges Sirkulærhub i Oslo, men du kan også delta digitalt både på seminaret og etterfølgende workshop.
Maks antall fysisk påmeldte 30 personer, og maks antall deltakere i digital workshop er 30.
Det er ingen begrensning på digital deltakelse på seminardelen.
Forurensningslovens §34 sier "Kommunene bør fastsette differensierte gebyrer, der dette vil kunne bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning". Miljødirektoratet har foreslått at dette må bli et skal-krav:

Differensiering av gebyret gjøres i varierende grad i dag. Det kan installeres identifiseringsløsninger for henteordninger, pris per dunk eller antall nedkast per måned. Det finnes systemer for veiing på renovasjonsbil, avvikskontroll og registrering.
Differensiering kan være volumbasert, frekvensbasert, vektbasert og med differensiering på bedrifts- eller husstandsnivå. Flere kommuner har i dag differensiering ved at det betales et grunngebyr for et minimums antall dunker, eller nedkast, og ekstra betaling for ekstra dunker, ekstra nedkast eller ekstra hentinger.
Like viktig som faktisk å ta i bruk differensiering, er det å kunne kommunisere økonomisk informasjon til kundene slik at deres faktiske atferd endres. Det hjelper lite med differensiering, hvis kundene ikke får det med seg og fortsetter som før.
Miljødirektoratet utarbeidet en veileder for "Beregning av kommunale avfallsgebyr" i 2014, hvor kapittel 4 omhandler differensierte avfallsgebyr og eksempler på hvordan det kan utøves. Det er ikke laget en oppdatert veileder etter dette.
I næringslivet er det lite bruk av differensiert gebyr. Eksempelvis har en næringseiendom som regel fordeling av renovasjonskostnader i henhold til leid areal, ikke mengde avfall, eller kvalitet i kildesorteringen.
Den nye avfallsforskriften (ny kapittel 10a) har imidlertid krav til dokumentasjon av både plast og bioavfall fra den enkelte næringsdrivende og snart kommer det samme krav til kildesortering for andre avfallstyper.
Utover det foreslåtte skal-kravet for kommunene, så er det også nødvendig at virksomheter i større grad tar i bruk differensierte gebyrer og "betal som du kaster" (PAYT)-løsninger. Her ligger det også gode muligheter for bransjen til å utvikle nye forretningsmodeller og løsninger.
Deltakerliste
Foredragsholdere
Kontakt oss
Lurer du på noe om arrangementet? Kontakt en av våre rådgivere:

Jens Måge
Jens Måge er seniorrådgiver i Sirk Norge. Han jobber bl. a. med fagområdene sirkulær bioøkonomi, tekstiler og energigjenvinning.
Telefon: 92292262
E-post: jens@sirknorge.no
Relatert innhold

Hva skjer i EU i 2026?
Det Brüssel bestemmer, påvirker oss. EU er et av Sirk Norges fokusområder. Se hva som er på trappene.

Nye EU-tiltak for å redde plastgjenvinningen
EU-kommisjonen innfører hastetiltak for å redde Europas plastgjenvinning. Responsen er blandet.

Sluttrapport ISORTx
Derfor er ISORTx viktig for bransjen For å møte de nye EU-kravene for tekstilinnsamling som trådte i kraft 1. januar 2025, er vi helt avhengige av å øke graden av automatisert sortering for tekstiler. ISORTx-prosjektet har i løpet av to og et halvt år tatt store steg for å tette gapet mellom dagens manuelle håndtering og fremtidens behov for effektiv, industriell gjenvinning. Ved å kombinere avansert kamerateknologi med robotikk, har prosjektet lagt grunnlaget for en verdikjede der tekstiler som ikke kan gjenbrukes, i stedet kan bli verdifulle råvarer i nye tekstilprodukter.



