Det har vært i kjømda lenge, men nå er det altså vedtatt: Fra 1. januar 2023 innføres strengere krav til utsortering av mat- og plastavfall. De nye kravene gjelder for hele landet, og omfatter både avfall fra husholdninger og husholdningslignende avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. I tillegg skal landbruksplast også sorteres.
- Mye av avfallet vårt er en ressurs som vi kan bruke om igjen. I 2035 skal vi materialgjenvinne eller gjøre klart for ombruk hele 65 prosent av husholdningsavfallet vårt. Det samme gjelder lignende avfall fra næringslivet. Matavfallet kan for eksempel bli til biogass og gjødsel, og plasten kan vi bruke om igjen, sier statssekretær Aleksander Øren Heen i en pressemelding fra Klima- og Miljødepartementet.
Innføringen av de nye kravene innebærer at andelen plastavfall fra husholdningene og lignende næringsavfall som materialgjenvinnes øker fra 23 prosent i 2016 til 52 prosent i 2035. For bioavfall som matavfall og hageavfall, blir økningen fra 47 prosent i dag til 71 prosent i 2035, viser anslag.
Det vil også bli stilt krav om kildesortering og utsorteringsgrad for kommunene. I 2035 må alle kommuner ha en utsorteringsgrad på 70 prosent for både plastavfall og matavfall.
Endrer også emballasjeregler
Det er også vedtatt endringer i emballasjeavfallsregelverket som vil tre i kraft straks. Det er avfallsforskriftens kapittel 6 om retursystemer for emballasje til drikkevarer, og kapittel 7 om emballasjeavfall som nå blir endret. Mer emballasjeavfall, særlig plastemballasje, må materialgjenvinnes.
- Innen 2030 skal vi materialgjenvinne 70 prosent av all emballasje. Plastemballasjen utgjør en stor del av avfallet fra husholdningene. Nå skal vi sikre at dette blir ny plast i stedet for avfall, sier statssekretær Aleksander Øren Heen.
VIDEO: Se gjennomgangen av endringene i lovverket og hva de innebærer for bransjen.
Fra 1. januar gjelder nye, omfattende utsorteringskrav fra både plast- og matavfall og hage- og parkavfall. Kort fortalt innebærer kravene at disse avfallstypene skal utsorteres over hele landet.
Noen kommuner oppfyller allerede kravene, mens andre nå har et halvår på seg på å få nye utsorteringsrutiner på plass.
I denne videoen forklarer Avfall Norges tidligere adm. dir. Cecilie Lind hva de nye utsorteringskravene innebærer, helt konkret.
Relaterte nyheter
EU-rådet vil ha satsing på bioøkonomi
EU-rådet har gitt sin fulle støtte til bioøkonomistrategien, som EU-kommisjonen la frem høsten 2025.
Norge ligger bakpå, ESA sender advarsel
ESA ber Norge sørge for å oppfylle kravene til innsamling av EE-avfall og forberedelse til ombruk og materialgjenvinning for kommunalt avfall.
Handlingsplanen REsourceEU
De overordnede målene i EUs handlingsplan REsourceEU er å beskytte europeisk industri mot geopolitiske sjokk og prissjokk, fremme CRM-prosjekter ved å redusere risiko ved investeringer, og fremme samarbeid med likesinnede land for diversifisering av forsyningskjeder. Planen vil ha betydning for gjenvinningsindustrien fordi sirkulær økonomi trekkes frem som en sentral drivkraft for å sikre Europas tilgang på kritiske råvarer (CRM). Målet er at EU innen 2030 skal ha kapasitet til å gjenvinne 25 % av de strategiske råvarene som forbrukes. Sirk Norges analyse går i dybden på hva REsourceEU kan bety for gjenvinningsaktører.