Hopp til hovedinnhold
SirkNorgeLogo
Nyheter
EU
Avfallsforbrenning
Deponering og massehåndtering

EU vil ha avfallsforbrenning inn i ETS fra 2031

EU-kommisjonen foreslår å fase avfallsforbrenning inn i EUs kvotesystem fra 2031. Sirk Norge støtter prinsippet om at avfallsforbrenning skal bidra til klimamålene på lik linje med annen industri, men advarer mot uheldige konsekvenser dersom reglene for nasjonale CO₂-avgifter og deponering ikke utformes riktig.

Publisert:
avfallsforbrenning co2-utslipp eu ets

Fra 2024 har avfallsforbrenningsanlegg som forbrenner kommunalt avfall hatt krav om overvåking, rapportering og verifikasjon av CO2-utslipp.

EU-kommisjonen foreslo i juli en revisjon av klimakvotedirektivet, hvor avfallsforbrenningsanlegg med en kapasitet på over tre tonn i timen skal inkluderes i kvotesystemet (EU ETS). Forslaget gjelder ikke forbrenning av farlig avfall. Innfasingen er foreslått å skje gradvis over fire år:

  • 2031: Kvoteplikt for 25 prosent av verifiserte utslipp
  • 2032: Kvoteplikt for 50 prosent
  • 2033: Kvoteplikt for 75 prosent
  • 2034: 100 prosent kvoteplikt

Unntak er foreslått for land som tilfredsstiller to av tre vilkår:

i) har en nasjonal CO2-avgift med et høyere nivå enn gjennomsnittlig auksjonspris i EU ETS

ii) er i rute for å oppfylle EUs mål om gjenvinning av kommunalt avfall

iii) er i rute for å oppfylle deponimålet i deponidirektivet

EU-kommisjonen foreslår at EU ETS utvides ved å utstede 250 millioner nye klimakvoter som skal auksjoneres i perioden 2031-40. Dette skal finansiere karbonfjerning via sertifiseringsrammeverket for karbonfjerning (CRCF), i første omgang begrenset til BioCCS og DACCS, og med regler om overvåking og rapportering for permanent karbonlagring.

Sertifiseringsrammeverket er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen, men kan alternativt gjennomføres i norsk rett direkte. Sirk Norge ser dette som et viktig steg, men er bekymret for om det er tilstrekkelig for å utløse nye CCS-prosjekter på avfallsforbrenning.

Energigjenvinning skjermes i forslaget ved at fjernvarme produsert fra avfallsforbrenning fortsatt skal få en viss andel vederlagsfrie kvoter (frikvoter). Anlegg som investerer i karbonfangst og -lagring kan dessuten søke støtte fra EUs Innovasjonsfond, som er helfinansiert av auksjonering av klimakvoter.

For deponering av ikke-farlig avfall foreslås plikt til overvåking og rapportering, etter samme modell som i dag gjelder forbrenning av kommunalt avfall. Regler for overvåking og rapportering må utvikles, og henge sammen med EUs pågående utvikling av ‘beste tilgjengelig teknikk’ for drift av deponier (LAN BREF). EU-kommisjonen foreslår at omfanget skal baseres på et omfattende deponiregister, og at en vurdering av innlemmelse av deponering i EU ETS skal legges frem innen utgangen av 2034.

EU-kommisjonens lovforslag skal behandles i Europaparlamentet og Rådet fram mot våren 2027, da et endelig lovvedtak skal komme. Lovforslaget er relevant innenfor EØS-avtalens formål om like konkurransevilkår og ventes å bli implementert i norsk lov etter vedtak i EU.

Regjeringen har invitert flere organisasjoner til et innspillsmøte om forslaget 11. september. Sirk Norge vil sørge for å gi innspill i denne prosessen.

Les mer:

Konsekvenser for norske avfallsforbrenningsanlegg

Norge har i flere år hatt en særnorsk, nasjonal CO₂-avgift på avfallsforbrenning. I Sverige har anleggene allerede vært en del av EU ETS siden 2013 og har betalt for sine kvoter, men med et betydelig innslag av frikvoter. Det svenske markedet, med sin overkapasitet og tidvis lavere samlede karbonkostnad enn det norske, setter prisnivået i det nordiske avfallsmarkedet.

Dette har ført til en uheldig avfallslekkasje, der norsk avfall eksporteres over grensen til svenske forbrenningsanlegg fordi det er billigere der. I 2023 ble ca 1 550 000 tonn restavfall forbrent ved norske avfallsforbrenningsanlegg - omtrent 14 prosent av alt avfall i Norge. Omtrent 550 000 tonn ble eksportert til Sverige, hvilket utgjør en netto eksport av ca 300 000 tonn kommunalt avfall.

Ved innlemming av avfallsforbrenning i EU ETS, er det spesielt viktig for økonomien og konkurranseevnen til norske forbrenningsanlegg at den nasjonale CO₂-avgiften justeres. Avgiften må tilpasses i takt med innfasingen av kvoteplikten fram mot 2034, slik at samlet karbonpris i Norge ikke overstiger det svenske eller europeiske nivået. Dersom Norge opprettholder en særnorsk avgift på toppen av EU ETS, vil det forsterke avfallslekkasjen, undergrave avfallsforbrenningsanleggenes viktige samfunnsrolle innen beredskap og svekke grunnlaget for norske karbonfangstprosjekter (CCS) og rollen anleggene spiller i sirkulære verdikjeder.

EUs finansieringsmekanisme av karbonfjerning er et steg i riktig retning for å skape insentiver for karbonfangst for avfallsforbrenningsanlegg, men en stor bekymring er om rammene er store nok til å utløse investeringene som trengs innen karbonfangst, -utnyttelse og -lagring (CCUS / CCS).

Det er også uklart hvorvidt Norge vil kvalifisere til, og hvorvidt regjeringen vil benytte seg av den foreslåtte unntaksmekanismen for forbrenning av kommunalt avfall.

Forbrenningsanleggene er opptatt av at nytt regelverk ikke skal gi sterkere insentiv til deponering av avfall.

Les mer:

Konsekvenser for norske deponianlegg

Over 60 deponier i Norge mottar årlig rundt 2,6 millioner tonn ordinært avfall - omtrent 24 prosent av alt avfall i Norge. Anleggenes størrelse og kapasitet varierer betydelig: 10 deponier mottok mer enn 100 000 tonn hver, mens 24 mottok mindre enn 10 000 tonn hver.

Ifølge Miljødirektoratets nasjonale utslippsregnskap utgjør utslipp fra deponier, i form av metangass fra biologisk nedbrytbart avfall, over 60 prosent av avfallssektorens 1,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter, mens forbrenning utgjør rundt 14 prosent. Utslipp fra deponier domineres av historiske kilder som nå befinner seg i avsluttede deponier. Rundt 60 deponianlegg har ifølge Miljødirektoratet systemer for å samle metangass.

Utvikling av ‘beste tilgjengelige teknologi’ (BAT) ble startet av EU i 2024 og vil pågå til 2029. Etter vedtak av endelige BAT-regler, vil deponianlegg få fire års frist for å oppfylle nye krav til drift. Miljødirektoratet er Norges representant i arbeidsgruppen (LAN BREF), og samarbeider med Sirk Norge og andre bransjeforeninger om å gi innspill som ivaretar norske interesser.

Det er stor usikkerhet knyttet til beregningsmetodikk også når det gjelder tidshorisont for påvirkning. Størst metangassproduksjon skjer vanligvis 5-7 år etter at avfall er begravet. Miljødirektoratet setter i det norske klimagassregnskapet metans globale oppvarmingspotensial til 28 ganger verdien til CO2 over en 100-årsperiode. Men, metan har bare 10-12 års levetid i atmosfæren, og kan dermed ha opptil 83 ganger høyere oppvarmingspotensial enn CO2 i et 20-årsperspektiv.

Deponianleggene er særlig opptatt av at nytt regelverk ikke skal ha tilbakevirkende kraft, da dagens anlegg ikke vil ha betalingsevne for historiske kilder til utslipp. Det er stor usikkerhet knyttet til koblingen mellom overvåking og rapportering av metangassutvikling, da det er grunnleggende ulik gassutvikling ved anlegg som også har deponiceller med inert avfall, farlig avfall og ikke-farlig avfall.

Ved fremtidig vurdering av innlemmelse av deponering i EU ETS, forventes også at dette veies opp mot effekten av å regulere deponering strengere gjennom deponidirektivet, eventuelt med supplerende virkemidler.

Les mer:

Konsekvenser for norsk innsamling og materialgjenvinning

Norge ligger bak skjema for oppfyllelse av flere av våre nasjonale mål for innsamling og materialgjenvinning. Store mengder avfall som i dag går til forbrenning og deponi må derfor i løpet av de neste årene sluses over til mer behandlingsmåter som både er mer sirkulære og mer økonomisk konkurransedyktige.

Aktører som tilbyr tjenester innen innsamling, sortering og materialgjenvinning har også behov for økt økonomisk forutsigbarhet og langsiktighet for å investere i teknologier og tjenester. Dersom EU gjennom ESA vedtar konkrete pålegg om slik måloppnåelse, kan det påvirke virkemiddelbruken i hele det norske avfallssystemet.

Jens Måge seniorrådgiver

Jens Måge

Seniorrådgiver
Sirk Norge

Jens Måge er seniorrådgiver i Sirk Norge. Han jobber bl. a. med fagområdene sirkulær bioøkonomi, tekstiler og energigjenvinning.

Telefon: 92292262

E-post: jens@sirknorge.no

Portrett av en smilende kvinne med brunt hår, grå genser og et blått hjerteformet smykke.

Emilie Rohde Larsen

Rådgiver
Sirk Norge

Emilie Rohde Larsen er rådgiver med ansvar for vårt EU-arbeid, og prosjektleder i Avfallsforsk. Hun er også Sirk Norges representant i UiG-nettverket.

Telefon: 90295458

E-post: emilie@sirknorge.no

Elin Hansen

Elin A. Hansen

Myndighetskontakt
Sirk Norge

Elin er myndighetskontakt i Sirk Norge, og representerer avfalls- og gjenvinningsbransjen i styringsgruppen til det sirkulære samfunnsoppdraget.

Telefon: 48234334

E-post: elin@sirknorge.no

Relaterte nyheter

Se alle nyheter

Bli medlem

Bli med i Norges største felleskap for sirkulær omstilling.

Bli medlem

Vårt nyhetsbrev

Bli oppdatert på aktuelle saker, arrangementer, regelverk, høringer mm. gjennom vårt nyhetsbrev.