Delegater fra 169 land ble enige om viktige nøkkelelementer for en global plastavtale da de møttes i Paris i begynnelsen av juni. Dette var det andre av totalt fem møter som er planlagt i prosessen med å lage en forpliktende global plastavtale som sikrer at plastforbruket - og plastforurensningen - kan komme under kontroll.
Avfall Norges seniorrådgiver Nancy Strand var observatør under møtet som representant for ISWA (International Solid Waste Association), der Strand er styremedlem.
En rekke organisasjoner som representerer næringsliv, miljø og humanitære organisasjoner var blant de flere enn 600 observatørene som stilte i Paris for å overvære forhandlingene. En rekke forskere er også engasjerte i arbeidet med plastavtalen, blant annet NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning), som koordinerer en stor forskningskoalisjon.
14 millioner tonn havner i havet hvert år
Den gobale plastproduksjonen er pt. på cirka 400 millioner tonn årlig, og hvert år ender 14 millioner tonn plast i havet, ifølge Statistica.com.
- Et av hovedspørsmålene i forhandlingene er om man kan løse plastkrisen gjennom mer gjenvinning og kontroll på plastavfallet, eller om det er behov for å bruke mindre plast på en mer fornuftig måte. Det er to ganske steile fronter som står mot hverandre i dette spørsmålet, sier Nancy Strand.
- Og mens mange land ser behovet for en bindende avtale, er det land som vil at avtalen skal være frivillig, og ikke i samme grad sette grenser for produksjon og forbruk av bestemte typer plast og plastkjemikalier.
55 nasjoner som sitter i High Ambition Coalition to End Plastic Pollution jobber for at avtalen skal være bindene, og omfatte hele livsløpet til plastproduktene; fra produksjon og design til plasten ender som avfall. Norge leder denne koalisjonen sammen med Rwanda.
Koalisjonen er tydelige på at det er tre aspekter som må til om vi skal få kontroll over plastproblemet:
- plastforbuket må reduseres
- mer plast må resirkuleres
- plast må bli fri for giftige kjemikalier
Forhandlingene i Paris bar preg av heftige diskusjoner, men flertallet er enige med High Ambition-koalisjonen. Utfordringen er at mange store nasjoner som har store økonomiske interesser i plastindustri er fortsatt skeptiske. På neste møte i Nairobi i november skal et konkret utkast diskuteres.
En gamechanger for gjenvinningsbransjen
- Plastavtalen har potensial til å bli en gamechanger ift. hvordan vi bruker plast. Blant diskusjonspunktene er regler for bruk av plast som ikke er gjenvinnbar, felles kriterier for sirkulære og bærekraftige plastmaterialer og globale standarder for resirkulert plast. Felles globale prinsipper om utvidet produsentansvar og andre finansieringsmekanismer vil også bidra til å styrke løsninger for innsamling og gjenvinning av avfall verden over, sier Strand.
- Det er viktig at gjenvinningsbransjen er med og påvirker nå mens forhandlingene er i en tidlig fase. Bransjens kunnskap er avgjørende for at avtalen resulterer i et globalt rammeverk som kan stimulere til utviklingen av en global sirkulær økonomi for plast .
Relaterte nyheter
EØS-krav og konkurransekraft under press
EØS-avtalen utfordres når Norge ikke holder tritt med tempoet i Brussel. EU uttrykker bekymring for vedvarende etterslep i gjennomføring av EU-rettsakter i norsk lov. Denne våren er i tillegg Norge blitt varslet traktatsbrudd i EØS-avtalen for manglende måloppnåelse på gjenvinningsområdet.
Se fremtidens sirkulære havbruk i Hardanger
BioVoss 2026 gir mulighet til å besøke to ferske innovative bioøkonomiaktører: Watermoon og Hardanger Biogass.
Rammevilkår og næringspolitikk - første halvår 2026
Blant Sirk Norges viktigste oppgaver er å gi innspill til myndigheter og beslutningstakere, og følge med på utforming av rammevilkår og næringspolitikk. Vi oppsummerer første halvår 2026 innen rammevilkår og næringspolitikk for aktører innen avfall og gjenvinning.