
– Dette er et viktig tema, og jeg håper vi får en god diskusjon på bioseminaret om hva handlingsplanen bør inneholde, sier Zeben Putnam, som sitter i fagforumet og er Innovasjons- og kvalitetsleder hos Hardanger Sand & Kompost.
Han har jobbet med kompost og biorest siden slutten av nittitallet, og vil presentere den foreløpige konseptskissen for handlingsplanen med arbeidstittel «Nasjonal plan for bærekraftig fosforforvaltning» når han deltar på bioseminaret BioVoss 2026 3. november.
Fosfor er et nødvendig næringsstoff for plantevekst. Opphopning av fosfor i Norge skyldes i hovedsak at noen regioner har mye husdyrhold, ofte kombinert med bruk av kunstgjødsel. Problemstillingen forsterkes av at det importeres store mengder fosforrik råvare gjennom fôr til landbruk og oppdrett. I andre regioner, der det foregår mest korn- og grønnsaksdyrking, er fosforsituasjonen motsatt.
– Håndtering og behandling av husdyrgjødsel, våtorganisk avfall og avløpsslam gir oss mulighet å få kontroll med skjevfordelingen. Biogass, kompostering og flere andre teknologier er nøkler for å få til forsvarlig omfordeling og bedre utnyttelse. Men dette går ikke av seg selv – det som samles må også omfordeles, sier Putnam.
– Enkelt sagt så har vi det jeg vil kalle en markedssvikt der det er stort tilbud av en råvare det bør være etterspørsel etter, men den etterspørselen er ikke der i dag. Å få kartlagt hva de hindringene egentlig består i er en viktig side av det, og det er en del av det vi prøver å få frem på BioVoss, sier Putnam.
Angår flere næringer
«Fosforfloken» angår ikke bare landbruket og bioaktørene, men også oppdrettsnæringen, vann- og avløpsbransjen og matbransjen.
– Vi er jo en slags node i systemet, og nå tar vi tak og lager en handlingsplan, men vi trenger også disse andre aktørene rundt bordet om vi skal få løst problemet, sier Putnam.
– Å få sirkulære bioprodukter til å erstatte bruken av kunstgjødsel er utfordrende, fordi kunstgjødsel er rimeligere, og godt innarbeidet i markedet, og skaper en forventning om lønnsomheten i landbruksproduksjonen.
Hvorfor har vi en fosforfloke?
Nasjonalt overskudd: Norge importerer store mengder primærfosfor gjennom fôr og gjødsel til landbruk og havbruk, i tillegg til tilførsel gjennom annen matimport. Dette gir et årlig overskudd på over 20 000 tonn.
Sirkulære løsninger trenger insentiver
– Vi i biobransjen må hele tiden arbeide for en optimalisering som tar hensyn til de eksternalitetene som den lineære økonomien ikke tar hensyn til. Men det er som med andre sirkulære løsninger, effektiviseringsgevinstene de lineære systemene har er ikke utviklet for de sirkulære løsningene ennå. Derfor trengs insentiver som kan bidra til å øke etterspørselen.
– Du har vært i bransjen siden slutten av 90-tallet. Hva har endret seg siden da?
– På noen områder har det skjedd en god del. Å produsere biogass var ikke en stor greie da jeg begynte, men i dag er dette et satsingsområde, knyttet til energi og klima. Men ellers er problemstillingen med å få god utnyttelse av produktene den samme. Fosfor har lenge vært snakket noe om, men få så det som presserende. Det var bare «jordnerdene» som var opptatt av dette.
– I dag er fosfor i større grad på agendaen. Å dreie landbruket og vårt forbruk av disse råstoffene i mer sirkulæragronomisk retning er noe vi bør jobbe for. Men skal vi komme noen vei med problemstillingen må vi klare å kommunisere at det både er relevant og løsbart. Det håper jeg vi kan få noen konstruktive samtaler om på BioVoss 2026, sier Putnam.

Zeben Putnam
Relaterte nyheter

Samler driftsoperatører hos Returkraft
I februar 2027 arrangerer Sirk Norge et driftsforum for operatører ved avfallsforbrenninganlegg. Arrangementet er lagt til Returkraft i Kristiansand.

Innspillsmøte om kostnadsdekning under EPR for emballasje
Klima- og miljødepartementet inviterte 9. oktober Sirk Norge, Grønt Punkt Norge, Norsirk og Samfunnsbedriftene til innspillsmøte om kostnadsdekning under produsentansvarsordningen for emballasje. Her er vår oppsummering.

Kan vi bli mer selvforsynt med sirkulær bioøkonomi?
Hvordan kan et mer bærekraftig matsystem se ut i 2050? Ola Hedstein fra Rethink Food peker på sirkulær bioøkonomi som en avgjørende brikke.
