Kan vi få mer selvforsyning med sirkulær bioøkonomi?

Regjeringen har som mål at Norge skal ha en selvforsyningsgrad på 50 prosent innen 2030, opp fra 34,9 prosent i 2024.

– I en tid med uro i verden og mer usikre leveranser, er løpende matproduksjon et avgjørende bidrag til nasjonal beredskap, sa landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen da forslag til statsbudsjettet 2027 ble lagt frem i oktober.

– Den sirkulære bioøkonomien vil være en avgjørende brikke for å nå en høyere og mer robust selvforsyningsgrad, sier Ola Hedstein, partner i Rethink Food. Han har jobbet i og med det norske matsystemet i mer enn 35 år, blant annet som direktør i Norsk Landbrukssamvirke, Matmerk og Nortura.

– Vi i Rethink Food jobber mye med sirkulær bioøkonomi og industriell symbiose. Dette er også noe EU er opptatt av, og vi ser nå flere konkrete forslag som skal flytte konkurransekraften fra lineære til sirkulære modeller. Her går EU i bresjen og ser dette arbeidet som et verktøy for å nå sikkerhetspolitiske og økonomiske mål.

Pionerprosjekt i Vestfold

Blant prosjektene Hedstein jobber med er utviklingen av Rygg Miljøpark, der Vesar utvikler en industripark som utnytter biologisk avfall som hageavfall, rent returtrevirke og matavfall fra ettersorteringsanlegg i et integrert biogass- og pyrolyseanlegg med karbonfangst og -lagring.

– Dette er et konkret eksempel på noen som prøver å bygge sirkulær bioøkonomi i full skala. Målet er å utvikle en sirkulær verdikjede som gjør at behovet for tilførte næringsstoffer i regionen kanskje reduseres til det halve. Mange har planer for biogassanlegg, men på Rygg har de planer for en sirkulær matverdikjede i ordets rette forstand.

Rygg Miljøpark er et av eksemplene Hedstein vil snakke om i sitt innlegg «Scenarioer for et bærekraftig norsk matsystem i 2050», som han holder på Sirk Norges bioseminar BioVoss 2026 den 3. november.

BioVoss 2026 er møteplassen for alle som jobber med organisk avfall og ressurser i den sirkulære bioøkonomien:

Trenger regionale satsinger

– Sirkulær bioøkonomi er noe som må utvikles regionalt. De ulike regionene må jobbe utfra sine forutsetninger. Ved å bli mindre avhengig av de lange og stadig mer sårbare verdikjedene, styrker vi beredskapen i selve matforsyningen og tilgangen til viktige næringsstoffer, som nitrogen. Jo mer av dette vi får inn i de regionale kretsløpene, jo bedre.

Her mener Hedstein det allerede skjer mye positivt, og at flere landbruksdirektører i ulike fylker jobber aktivt med dette.

– I Vestfold har Rethink Food også et eget prosjekt som undersøker hvor mye av næringsstoffene som trengs i matproduksjonen som kan komme fra regionale kilder.

Må kunne konkurrere med kunstgjødselen

Hedstein er optimist på vegne av den norske sirkulære bioøkonomien, men mener det fortsatt er en viktig nøtt som må knekkes: Å lage et fullgodt gjødselprodukt av bioresten som kan bli en råvare inn i gjødselfabrikkene.

– Dette temaet håper jeg noen av aktørene som kommer til Voss vil snakke med meg om. For bonden må bioresten foredles og bli et konkurransedyktig alternativ til kunstgjødsel. Den må konkurrere på pris, kvalitet og være like anvendbar som kunstgjødsel. Kommer vi ikke dit, kommer vi ikke til å få ut potensialet som er i biorest og bioslam. Der er vi ikke helt i mål.

Ola Hedstein

Partner

Rethink Food

Ola Hedstein er partner partner i Rethink Food, et norsk rådgivnings- og påvirkningsselskap med spisskompetanse på det norske mat-, landbruks- og sjømatmiljøet. Hedstein har jobbet i og med det norske matsystemet i mer enn 35 år, blant annet som direktør i Norsk Landbrukssamvirke, Matmerk og Nortura.

Jens Måge

Seniorrådgiver

Sirk Norge

Jens Måge er seniorrådgiver i Sirk Norge. Han jobber bl. a. med fagområdene sirkulær bioøkonomi, tekstiler og energigjenvinning.

Telefon: 92292262

E-post: jens@sirknorge.no