Statsbudsjett 2026: Hvordan treffer det på sirkulær omstilling?

- Sirk Norge mener at regjeringen ikke tar de store utfordringene på alvor, når de legger frem et forslag til statsbudsjett som ikke adresserer behovet for å omstille samfunnet til en mer sirkulær økonomi, sier administrerende direktør Kåre Fostervold.

- Sirkulærøkonomi er en forutsetning for å nå de nasjonale målene på klimagassutslipp og bevaring av natur - men norsk ressursforvaltning kan ikke endres gjennom kvotekjøp i utlandet.

- Ap-regjeringen sier at sirkulær omstilling er viktig, men følger ikke opp intensjonene med nødvendige tiltak eller økonomiske virkemidler i statsbudsjettet. Tror regjeringen at en omstilling vil skje av seg selv når statsbudsjettet fortsetter å dyrke en lineær økonomi?

Svenskene er bedre

Sirk Norges ferske Sirkrapport 2025 oppsummerer gapet mellom ambisjon og aksjon innen en rekke sirkulære indikatorer for utsortering, innsamling og materialgjenvinning.

Rapporten viste blant annet at de norske politiske partiene er mindre sirkulære enn de svenske, og at politikken deres er dårlig egnet til å sikre omstilling av EUs syv prioriterte verdikjeder.

Finansieringen overlates til næringslivet

EU har en konkret ambisjon om å doble bruken av sekundære materialer i inneværende tiår. Hvis Norge skal bidra til dette, og også bli et foregangsland, slik Arbeiderpartiet har uttalt, trengs kvantesprang på virkemiddelfronten.

Da statsbudsjettet ble presentert, sa næringsminister Cecilie Myrseth at “med dette budsjettforslaget legger vi fortsatt til rette for omstilling i næringslivet. Samtidig forventer vi at næringslivet, som faktisk vet hvor skoen trykker, tar en større del av finansieringen selv.”

Flere kutt bremser omstillingen

Regjeringens forslag til budsjetter for forvaltningen og det næringslivsrettede virkemiddelapparatet inneholder ikke nye grep som kan utløse sirkulær omstilling i stor skala:

• Enovas samlede budsjett foreslås redusert med 1,9 milliarder kroner
• Innovasjon Norges ramme for tilskudd til etablerere og bedrifter er redusert med 200 millioner kroner (Gul bok, kap. 2421, post 50)
• Norges forskningsråds foreslåtte tilskudd til næringsrettet forskning økes med marginale 3,6 millioner kroner (Gul bok, kap 920, post 70)
• Kommunal- og distriktsdepartementets bevilgninger til distrikts- og regionalpolitiske tilskudd reduseres med ca. 200 millioner kroner, hvilket bl.a. innebærer at investeringstilskudd for store grønne investeringer avvikles
• Klimasats foreslås redusert med 22,6 millioner kroner
• Miljødirektoratets budsjett for tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning reduseres fra 273 til 250 millioner kroner (kap 1420, post 61)

Det finnes eksempler på sirkulær øremerking, men de er svært beskjedne:

• Ordning for vrakpant og tilskudd til innlevering og behandling av kasserte fritidsbåter og kjøretøy beholdes, med et foreslått budsjett på 413 millioner kroner
• KLD bevilger fortsatt 2,7 millioner kroner til LOOP for å bidra “med viktig arbeid for å øke utsortering av avfallsfraksjoner”
• 4,4 millioner av Standard Norges tildeling på 50,6 millioner øremerkes standardisering innenfor sirkulær økonomi
• Regjeringen foreslår at avgiften på avfallsforbrenning holdes på uforandret nivå. Dette er helt nødvendig for landets forbrenningsanlegg, som for tiden går med røde tall.

Etterlyser 1 milliard kroner til sirkulær omstilling

Inntil regjeringen innfører flere virkemidler for sirkulær omstilling, vil økonomiske tilskudd være helt nødvendig i en rekke verdikjeder for å kompensere for den lineære økonomiens innebygde markeds-, system- og transformasjonssvikter.

Sirk Norge anbefaler derfor sirkulær øremerking av minst 1 milliard kroner for å skape betydelig mer forutsigbarhet og gjennomføringskraft:

• 400 millioner kr av Forskningsrådets program Grønn Plattform bør øremerkes utlysninger for sirkulær resultatoppnåelse i verdikjeder som ikke har oppnådd nasjonale utsorterings- og gjenvinningsmål, og hvor det foreligger politiske vedtak som krever støtte til gjennomføring (eksempelvis 25 % materialgjenvinning av kritiske råmaterialer og 1 TWh årlig økning av biogassproduksjon)
• 300 millioner kr av Forskningsrådets budsjett bør øremerkes et nytt program for etablering av nasjonal IT-infrastruktur og standarder for interoperabilitet for datafangst og datadeling om ressurser og avfall
• 200 millioner kr av Miljødirektoratets midler bør øremerkes en ny tilskuddsordning “Sirkulærsats” rettet mot offentlig sektor
• 50 + 50 millioner kr av Forskningsrådets og Innovasjon Norges budsjetter bør øremerkes henholdsvis FoU-tilskudd og rådgivningstjenester for samordnet endring av forretningsmodeller på tvers av bedriftsnettverk og verdikjeder

Vil bli en sinke i Europa

Norsk næringsliv står i fare for å bli akterutseilt i konkurranse med europeiske selskaper, om ikke Stortinget gjør grep og tilpasser forslaget til statsbudsjett til den nye virkeligheten. I tillegg til klima og natur, er økt selvforsyning og bedre beredskap begrunnelsen Europa bruker for en hurtig omstilling til en mer sirkulær økonomi.

Mens Europa har et mål om å doble bruken av sirkulære råvarer til 22 prosent i 2030, har Norge ingen ikke en gang data for nasjonal status. Oppdatert Circularity Gap Report i 2025 beregnet den norske økonomien som 2 prosent sirkulær. Det er ingen grunn til å tro at dette vil endre seg hvis regjeringens budsjett går uendret gjennom Stortinget.