Om rapporten
Avfall Norge utarbeidet i 2000 en veileder for Renovasjon av fritidseiendommer (NRF-rapport nr. 2/2000). Renovasjon for fritidseiendommer er fortsatt en stor utfordring i mange kommuner, og Avfall Norge har derfor sett et behov for å sammenstille nye erfaringer og utfordringer i en oppdatert veileder. Etablering og drift av renovasjon for fritidseiendommer er en stor utfordring. Dette skyldes konflikter i forhold til arealbruk, dels dårlig vegstandard og stor sesong-variasjon i avfallsproduksjonen. Oppsamlingsutstyr for avfall fra fritidseiendommer blir ofte misbrukt av andre enn hytteeierne til grovavfall og EE-avfall. Dette bidrar til overfylling og forsøpling av standplassene. Forsøplingen gir et negativt inntrykk og medfører betydelige kostnader for opprydding.
Renovasjon for fritidseiendommer må beskrives i de lokale renovasjonsforskriftene. Forskriftene bør gis et generelt preg, som åpner for justeringer eller endringer i renovasjonsordningen uten at forskriftene må endres.
Det anbefales at Plan- og bygningslovens bestemmelser og planprosesser legges til grunn ved etablering av standplasser for renovasjonsutstyr. Dette vil formelt sikre medvirkning fra berørte parter og en åpen prosess. Det kan knyttes bestemmelser til reguleringsplaner med bl. a. krav til utforming, estetiske krav og funksjonskrav. Rekkefølgebestemmelser kan også benyttes, se PBL § 12-7.
Erfaring viser at oppsamlingsutstyr ikke bør plasseres ved veger med allmenn ferdsel, da dette kan medføre forsøpling og uønsket avfall. Begrensning av tilgjengeligheten for uvedkommende (plassering bak bommer, i hyttefelt eller låsing) reduserer om-fanget av dette problemet.
Krav til tilgjengelighet, gjenkjennelighet og brukervennlighet ivaretas med hensikts-messig utforming av standplass og riktig valg av oppsamlingsutstyr. Avfall fra fritidseiendommer er ganske likt husholdningsavfall, og det anbefales som en mini-mumsløsning lett tilgjengelig kildesortering for papirfraksjonene og glass- og metall-emballasje i tillegg til restavfall. I noen områder er det innført ordninger for kilde-sortering av matavfall.
Eierne av fritidseiendommer må informeres om og ha tilgang til gjenvinningsstasjoner for levering av f. eks. grovavfall, BA-avfall, EE-avfall og farlig avfall.
Ved differensiering av avfallsgebyrer, knyttes differensieringen opp mot tilbudt renovasjonsordning og servicenivå.
God kommunikasjon med hytteeierne er vesentlig for å oppnå gode resultater.
Relaterte rapporter
Én pose – to formål: Papirposer som løsning for både frukt- og grøntpose i butikk og innsamling av matavfall
REdu-studentene Thea Fahlvik og Albertine Marie Unnerud har i sommer jobbet med et prosjekt for å kartlegge hvordan én papirpose kan brukes til to formål: først som handlenett for frukt og grønt, deretter som pose for matavfall. Løsningen, som er inspirert av et svensk pilotprosjekt i Hudiksvall, viser et stort potensial for å redusere plastbruken og forbedre avfallssorteringen i Norge. Prosjektet er finansiert av Handelens Miljøfond med Lars Fugledal AS som prosjektleder og -eier.
Kartlegging av avfallsforskriften kapittel 10a
Den 1. januar 2025 trådte den siste versjonen av avfallsforskriften kapittel 10a i kraft. Her stilles det krav til hvordan kommuner og virksomheter skal sortere ut og samle inn de sju avfallstypene: matavfall, plastavfall, papp-/papiravfall, glassemballasjeavfall, metalleballasjeavfall, park-/hageavfall og tekstilavfall. Avfallsforskriften kapittel 10a har som formål å øke materialgjenvinningen i Norge, på bakgrunn av EUs ambisiøse målsetting om 65 % materialgjenvinningsgrad innen 2035. Kapittel 10a er både en implementering av EUs rammedirektiv for avfall og etablerer særnorske plikter for kommuner og virksomheter for å materialgjenvinningsmålet. Sirk Norge har sammen med REdu studenter kartlagt status for innføringen av den nye avfallsforskriften i Norge
Hovedrapport RBM 2024
Renovasjonsbenchmarking (RBM) er et systematisk verktøy etablert av Sirk Norge i samarbeid med EDC AS og ledende norske aktører, med mål om å støtte målrettet og profesjonell ledelse av regionale renovasjonsvirksomheter. Dette verktøyet er spesielt viktig for offentlige virksomheter som ikke kan bruke konkurranseutsetting for å måle konkurranseevne. RBM gir disse virksomhetene en grundig analyse av deres sterke og svake sider, synliggjør forbedringspotensialer, og gir et solid grunnlag for å lære av beste praksis i bransjen, noe som fremmer en målrettet utvikling.