I en rapport publisert 8. juni varsler EU-kommisjonen at bare ni av 27 medlemsland ligger an til å nå 2025-målene for materialgjenvinning av emballasjeavfall og andel husholdningsavfall (inkl. husholdningslignende avfall fra virksomheter) som skal forberedes til ombruk og materialgjenvinning.
De ni landene er: Østerrike, Belgia, Tsjekkia, Danmark, Tyskland, Italia, Luxembourg, Nederland og Slovenia. De resterende 18 EU-landene ligger an til å ikke klare enten begge eller et av målene.
Estland, Finland, Frankrike, Irland, Latvia, Portugal, Spania og Sverige ligger pt. ikke an til å klare målet for husholdningsavfall. Bulgaria, Kroatia, Kypros, Hellas, Ungarn, Litauen, Malta, Polen, Romania og Slovakia risikerer å feile på begge områder.
Se rapporten nederst i artikkelen. Faktaark som beskriver situasjonen i de ulike medlemslandene finnes her.
Dette er 2025-målene
- Husholdningsavfall (inkl. husholdningslignende avfall fra virksomheter): 55 prosent skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes.
- Emballasjeavfall: 65 prosent skal materialgjenvinnes (75 prosent for papp og papir, 70 prosent for glass og metall, men 50 prosent for aluminium, 50 prosent for plast og 25 prosent for tre).
Deponering fortsatt vanlig
I snitt produserer hver europeer 530 kg husholdningsavfall (inlk. husholdningslignende avfall). 50 prosent blir materialgjenvunnet eller kompostert, mens 23 prosent ender på deponi.
Den sistnevnte prosentandelen er såpass høy fordi noen land fortsatt sender det meste av avfallet sitt på deponier. De vil antagelig ikke nå 2035-målet om at mindre enn ti prosent av husholdningsavfall skal havne på deponi. Rapporten sier at det eksisterer rundt 2000 ulovlige deponier eller deponier som ikke oppfyller EU-krav i Europa.
Anbefaler grep
I rapporten presenterer kommisjonen anbefalte tiltak for medlemsland som ikke er i rute til å nå målene. Blant dem er tiltak for å redusere mengden ikke-resirkulerbart avfall, øke ombruk, forbedre/innføre separat avfallsinnsamling, og utvikle/forbedre kapasitet for sortering og resirkulering. De ulike lands myndigheter bes om å intensivere arbeidet for å forbedre avfallshåndteringen, og oppfordres til å gjøre nødvendige politiske tiltak for å sørge for at målene nås.
Problemavfallet plastemballasje
Mengden emballasjeavfall vokser stadig. Fra 2013 til 2020 økte den med 15 prosent, til 80 millioner tonn årlig. Rundt 64 prosent resirkuleres, men ser man på emballasjetyper er det slik at mer enn 75 prosent av papp og papir resirkuleres, mens prosentandelen for plast ligger på under 40.
Hva med Norge?
Norge ligger heller ikke an til å nå materialgjenvinningsmålene EU har satt, som vi også har forpliktet oss til. Når det gjelder forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall (inkl. husholdningslignende avfall fra virksomheter) er andelen på rundt 40 prosent, ifølge Miljødirektoratet. I en analyse fra 2021 konkluderer direktoratet med at dersom alle vurderte tiltak og virkemidler innføres vil Norges måloppnåelse være 53 prosent i 2025 (målet er 55), og 59 prosent i 2035 (målet er 65).
Rapport
Relaterte nyheter
EU innfører sirkulære krav for bilindustrien
Vil at nye kjøretøy skal være designet for gjenvinning, og krever bruk av resirkulert materiale og bedre håndtering av bilvrakene.
EUs bioøkonomistrategi (2025)
EUs nye bioøkonomistrategi skal være et strategisk rammeverk for en konkurransedyktig og bærekraftig europeisk bioøkonomi. Strategien setter fokus på sirkularitet, industriell utrulling, markedsoppskalering og konkurransekraft. Strategien fokuserer på å øke verdien til sekundær biomasse som landbruksavfall, bi-produkter og organisk avfall for å minske presset på uttak av primær biomasse. Hva er detaljene i strategien som kan ha betydning for gjenvinningsindustrien?
Foreslår omfattende sortering av tekstilavfall
EU vil ha mest mulig tekstiler inn i sirkulære verdikjeder. Anbefalingen fra EUs forskningssenter er en dokumentert kontroll som innebærer å bruke syn, lukt og berøring.