Forrige uke lanserte CEWEP, Confederation of European Waste-to-Energy Plants, rapporten "Waste-to-energy Climate Roadmap: The path to carbon negative".
Rapporten konkluderer med at energigjenvinning kan være en viktig bidragsyter til at Europa blir klimanøytralt i 2050.
Se rapporten nederst i saken
Stor effekt på metanutslipp
I mange europeiske land havner mye av restavfallet fortsatt på deponier. Det gjelder 24 prosent av kommunalt restavfall, 60 millioner tonn årlig. Dersom nærings- og industriavfall medregnes er det snakk om 100 millioner tonn årlig.
Ved å redusere mengdene vil man ikke bare redusere forurensing og frigi areal, men også redusere utslipp av klimagassen metan, som har en sterkt oppvarmende effekt.
Ifølge rapporten kan energigjenvinningen i Europa allerede i dag regnes som klimanøytral, da sektoren utligner de fossile CO₂-utslippene den står for. Tar man med i beregningen at mer energigjenvinning vil gi en reduksjonen av restavfall som går til deponier, og dermed en reduksjon av metanutslipp, vil energigjenvinning være klimanegativ, konkluderer rapporten.
Klimafangst gir ekstra effekt
Videre sier rapporten at karbonfangst kan redusere karbonavtrykket til energigjenvinningsanlegg ytterligere, og dermed også bidra til at målet om et klimanøytralt Europa nås i 2050.
Se rapportlanseringen her:
Se rapporten nederst i saken
Energigjenvinning i Europa
- Det finnes omlag 500 energigjenvinningsanlegg i Europa. Disse tar imot rundt 100 millioner restavfall årlig.
- Europeiske energigjenvinningsanlegg produserer nok elektrisitet til å dekke behovet til 20 millioner mennesker årlig. I tillegg kan de produsere oppvarming til 17 millioner mennesker årlig.
- I dag dekkes rundt 10 prosent av oppvarmingsbehovet i husholdninger i Europas ikke-urbane områder fra enegigjenvinningsanlegg. I byene er prosenten rundt 50.
- Flere en 60 prosent av energigjenvinningsanlegg produserer både oppvarming og avkjøling.
- Energigjenvinningsanlegg kan fungere som lokale kilder til grunnlast, dvs. minsteforbruket til enhver tid, og komplimentere andre fornybare energikilder.
Rapport
Relaterte nyheter
Se fremtidens sirkulære havbruk i Hardanger
BioVoss 2026 gir mulighet til å besøke to ferske innovative bioøkonomiaktører: Watermoon og Hardanger Biogass.
Rammevilkår og næringspolitikk - første halvår 2026
Blant Sirk Norges viktigste oppgaver er å gi innspill til myndigheter og beslutningstakere, og følge med på utforming av rammevilkår og næringspolitikk. Vi oppsummerer første halvår 2026 innen rammevilkår og næringspolitikk for aktører innen avfall og gjenvinning.
Hvordan skal vi satse på ombruk?
Sirk Norges medlemsmøter for ombruk resulterte i gode innspill. Nå lodder vi stemning for en videre satsing – meld din interesse!