- 2025 er regjeringens siste sjanse til å vise at de mener alvor med erklæringen de kom med i Hurdalsplattformen om at vi må vekk fra en lineær bruk-og-kast økonomi, sier Runar Bålsrud, administrerende direktør i Sirk Norge.
Da regjeringen lanserte sin sirkulære handlingsplan i mars 2024, uttalte den at: "Regjeringens visjon er at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som reduserer den samlede miljø- og klimabelastningen." Sirk Norge mener handlingsplanen var lite offensiv og konkret, og i hovedsak var en oppsummering av tiltak som kommer fra EU. Les Bålsruds debattinnlegg i DN: - Jeg ble skuffet da jeg leste handlingsplanen
- Neste år er det valgår, og hvis den sittende regjeringen ønsker å bli gjenvalgt, bør de klare å følge opp sine lovnader i statsbudsjettet, sier Bålsrud.
Starthjelp til sirkulære prosjekter
Sirk Norge har forventninger til at statsbudsjettet vil øke bevilgninger til forskning, utvikling og investeringer som bidrar til sirkulær omstilling av norsk økonomi, for eksempel gjennom Enova, Bionoa, SIVA eller Forskningsrådet. I tillegg at det vil komme øremerking av midler til sirkulære tiltak.
- Å utvikle nye og sirkulære modeller er både ressurs- og kostnadskrevende, og i dag nærmest for risikoprosjekt å regne. Derfor må slike prosjekt få støtte i tidligfase og utviklingsfase, ellers vil vi aldri se en vridning vekk fra lineære forretningsmodeller, sier Bålsrud.
I september lanserte regjeringen en digitaliseringsstrategi, der visjonen er at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land. (Se digitaliseringsstrategien her) Sirk Norge forventer derfor at det i budsjettet ligge midler til digitalisering av innrapportering av avfallsmengder i bygg- og anleggsbransjen, slik Stortinget ba om i anmodningsvedtaket 453 gjort i januar 2023.
Skatte- og avgiftsgrep
- Vi er ellers spente på om regjeringen vil bruke skatt og avgift for å stimulere til mer sirkulær økonomi. Å skattlegge bruk av jomfruelige råvarer kan være et fornuftig grep for å sette fart på omstillingen, sier Bålsrud.
Fikk du med deg vårt arrangement "Er jomfruelige materialer for billige?" torsdag 3. oktober? Hvis ikke, se det i opptak på vår LinkedIn-side
- Utover dette forventer vi også at det settes av midler til å implementere forslagene fra ekspertutvalget som nå lager en utredning av virkemidler for sirkulær omstilling.
- Et siste tema vi mener regjeringen må ta tak i i statsbudsjettet er avgiften på avfallsforbrenning. Slik den er utformet i dag skaper den en uheldig konkurransesituasjon for norske forbrenningsanlegg sammenlignet med andre nordiske land. Skal vi nå klimamålene innen 2030 må vi realisere karbonfangst på forbrenningsanleggene våre, og tilbakemeldingene fra disse er at med dagens økonomiske situasjon er det utfordrende å få dette på plass i tide.
Relaterte nyheter
Nye delmål for sirkulært samfunnsoppdrag: - Oppropet vårt ble hørt
- Vi ba om at byggevarer, elektronikk og møbler blir prioritert, og det er gledelig at vi ble hørt, sier Kåre Fostervold, administrerende direktør i Sirk Norge.
Plastens pris: Studenter undersøker bærekraftige løsninger
NTNU-prosjektet Sirkulær plast og REdu har siden 2023 tilbudt sommerjobber til studenter som er nysgjerrige på avfalls- og gjenvinningsbransjen. Målet finne løsninger som kan redusere plastforsøpling, øke plastgjenvinningen og gi lavere plastforbruk.
Handlingsplan for sirkulærøkonomi 2024-2025
Vi har gjennomgått regjeringens handlingsplan for sirkulærøkonomi (2024–2025) med utgangspunkt i vår rolle som bransjeorganisasjon og vår innsikt i utviklingen av en mer ressurseffektiv økonomi. Planen har klare ambisjoner og speiler i stor grad EUs arbeid, men vi mener den mangler nødvendige nasjonale virkemidler, budsjettmidler og konkrete tiltak for å sikre reell fremdrift. Vår analyse peker på både styrker og svakheter – og hva som må til for å lykkes.