
EU innfører nye regler som skal sette en stopper for praksisen med å ødelegge usolgte klær og sko. Tiltaket er en del av EUs forordning om økodesign for bærekraftige produkter (ESPR), og skal bidra til mindre avfall, lavere klimagassutslipp og en mer sirkulær tekstil- og skoindustri.
Bakgrunnen for regelendringen er at store mengder fullt brukbare produkter hvert år destrueres i Europa. Ifølge EU-kommisjonen blir mellom fire og ni prosent av alle klær og tekstiler aldri solgt, men i stedet kastet eller brent. En stor del av dette gjelder returvarer fra netthandel.
Tekstilproduksjon er blant de mest ressurskrevende industriene, både når det gjelder vannforbruk, kjemikalier og energi. Kommisjonen poengterer at dette er sløseri med ressurser og fører til anslagsvis 5,6 millioner tonn CO₂-utslipp årlig.
I EU-kommisjonens pressemelding uttaler Jessika Roswall, kommissær for miljø, vannrobusthet og en konkurransedyktig sirkulærøkonomi, at mengdene usolgte varer som destrueres viser at noe må gjøres.
EU-kommisjonen vil i stedet ha bedre lagerstyring, mer reparasjon, ombruk og videresalg, og donasjon av usolgte varer.
De nye reglene innebærer at store virksomheter fra sommeren 2026 ikke lenger får lov til å destruere usolgte klær, tilbehør og sko. For mellomstore virksomheter vil tilsvarende krav gjelde fra 2030. Små virksomheter er foreløpig unntatt, for å unngå uforholdsmessig store administrative byrder. Det åpnes likevel for begrensede unntak der destruksjon er nødvendig, for eksempel av hensyn til helse, sikkerhet eller dersom produktene er uegnet for videre bruk.
Vil ha tall på bordet
I tillegg til selve forbudet innfører EU strengere krav til åpenhet. Selskaper må dokumentere og offentliggjøre hvor store mengder usolgte varer de håndterer, og hva som skjer med disse. Målet er å gjøre praksisen mer synlig og samtidig legge press på tekstilnæringen til å finne mer bærekraftige løsninger.
Relaterte nyheter

Hva er svakhetene ved sirkulærøkonomi?
En ny rapport konkluderer at sirkulære strategier kan redusere ressursbruk og avfallsmengder, men også at sirkularitet ikke automatisk fører til lavere miljøbelastning.

Hva er status for sirkulærøkonomien i Norge?
Ny rapport fra Deloitte viser at det trengs en stor innsats for å nå målet om at Norge skal bli et foregangsland på området.

Nytt fra EU i sommer
I juli 2026 ble det vedtatt og lagt frem flere viktige regelverk som har betydning for norske avfalls- og gjenvinningsaktører. Se oppsummeringen av de seks viktigste sakene.
