Ny rapport om resirkulering av tekstiler viser en bransje i krise

Tekstil-til-tekstil-resirkulering trekkes frem som et av de viktigste tiltakene for å gjøre den globale moteindustrien mer sirkulær. Men å bygge opp infrastrukturen som trengs vil være krevende, konkluderer rapporten «The State of Textile Recycling H1/2026», som er laget av Circular Fashion News og Fashion For Good.

Se rapporten nederst i saken

Rapporten viser at det europeiske markedet for resirkulering av tekstiler vokser betydelig raskere enn det globale gjennomsnittet, med en forventet årlig vekstrate på 10,5 % i Europa fram mot 2030, sammenlignet med 5,9 % globalt. Den sterke veksten drives i stor grad av EUs ambisiøse regelverk, inkludert kravene i økodesignforordningen (ESPR) og innføringen av utvidet produsentansvar (EPR).

Trass i dette, befinner den europeiske innsamlings- og sorteringssektoren seg i en akutt krise som truer hele verdikjeden. Bransjeorganisasjoner som EuRIC advarer om at stigende sorteringskostnader, fallende salg av brukttøy og en flom av billig «ultra-fast fashion» fra nettbaserte aktører presser forretningsmodellene til det ytterste.

Dette har ført til at store aktører i land som Tyskland og Frankrike må nedskalere eller fjerne innsamlingscontainere. I Sverige besluttet IKS’et Sysav (som opererer i Sør-Skåne) å selge Siptex, verdens første helautomatiske sorteringsanlegg for tekstiler, på grunn av for treg markedsklassifisering og manglende politisk støtte. Anlegget, som åpnet i 2020, har vært ute av drift siden 2024. Sommeren 2026 solgt til ADR Fastigheter, et eiendomsselskap som ved dette kjøpet går inn i en ny industri.

Mangler penger til investeringer

Det er kostbart å etablere en velfungerende europeisk resirkuleringsinfrastruktur. Rapporten «Advancing textile cirularity» (ReHubs/BCG) anslår at det vil kreve mellom 8 og 11 milliarder euro i engangsinvesteringer, i tillegg til 5 til 6,5 milliarder euro i årlige driftskostnader, for å bygge opp en dekkende tekstil-til-tekstil-infrastruktur i Europa.

Se rapporten nederst i saken

Hovedutfordringen er et manglende marked for resirkulerte tekstilfibre. Uten forpliktende innkjøpsavtaler fra klesmerkene sliter innovatører med å sikre finansiering til å bygge ut kommersielle fabrikker. Selv om aktører som svenske Circulose (tidligere Renewcell) har startet opp igjen sin kommersielle produksjon i 2026, viser forsinkelser hos andre aktører at det er krevende å bygge storskala resirkuleringskapasitet.

Gir støtte til nye innsamlingsløsninger

Europakommisjonen har åpnet en Horizon Europe-utlysning på 10 millioner euro for å støtte innovative systemer for tekstilinnsamling og -reparasjon på regionalt nivå. Samtidig har EU-finansierte initiativer som TexMat startet utprøvingen av et pantesystem for brukte tekstiler med en ramme på 6 millioner euro, mens bransjeledede prosjekter som Feedstock Activation Europe (med aktører som Adidas, Bestseller og Inditex) forsøker å legge til rette for storskala pre-sortering.

Rapporten understreker til slutt at resirkulering alene ikke vil gjøre tekstilindustrien mer sirkulær, og at både miljømessige og sosiale konsekvenser må tas med i regnestykket. Livsløpsanalyser viser at kjemisk resirkulering har et høyt energiforbruk og krever kjemiske løsemidler, mens mekanisk resirkulering preges av krevende arbeidsforhold og risiko for uformelt arbeid i globale leverandørkjeder.

Se rapportene her: