Først epler, så matavfall: Slik kan papirposen brukes bedre

Hadde det ikke vært smart å bytte ut plastposene vi kjøper frukt og grønt i med papirposer, som vi deretter kan gjenbruke som matavfallsposer?

I sommer fikk de to REdu-studentene Thea Fahlvik og Albertine Marie Unnerud oppdraget med å finne ut om dette kan la seg gjøre. De ble engasjert til å jobbe med REdu-prosjektet "Én pose – to formål: Papirposer som løsning for både frukt- og grøntpose i butikk og innsamling av matavfall".

Prosjektet, som ble finansiert av Handelens Miljøfond, og med Lars Fugledal AS som prosjektleder, er inspirert av et svensk pilotprosjekt i Hudiksvall, og har undersøkt hvordan én papirpose kan brukes til to formål: Først til å handle frukt og grønt i matbutikken, deretter som pose for matavfall hjemme under kjøkkenbenken. Studentenes rapport gir tydelige svar.

Plast, bioplast og papir

I Norge benyttes følgende typer poser til kildesortering og innsamling av matavfall: Komposterbare bioplastposer, papirposer og plastposer. Fordelingen er som følger:

Hvorfor papirposer?

I dag brukes det over 200 millioner tynne plastposer til detaljsalg av frukt og grønt i norske dagligvarebutikker hvert år. Samtidig bruker de fleste norske kommuner bioplastposer til innsamling av matavfall.

Til tross for at bioplast markedsføres som komposterbart, viser nyere forskning at opptil 86 prosent av denne plasten ikke brytes ned i biogassanlegg. Dette fører til at plastrester kan ende opp i biorest som brukes som gjødsel på jordbruksarealer. Resultatet er en gradvis opphopning av plast i jordsmonnet og en spredning av mikroplast til vann og hav.

De fleste bionedbrytbare plastposer som brukes er merket som komposterbare, men havner stort sett i biogassanlegg, ikke i komposteringsanlegg. I et biogassanlegg blir ikke slike poser fullstendig nedbrutt selv med termisk forbehandling, viser forskning. Dette tyder på at dagens norske biogassprosesser alene ikke er tilstrekkelige til å håndtere plastinnholdet i matavfallet. For å hindre at plastrester havner på jordbruksarealer, er det derfor nødvendig med etterbehandling av bioresten, som for eksempel sikting og kompostering.

Papirposer er et bedre alternativ for biologisk nedbrytning da de brytes raskt ned, og ikke etterlater mikroplast. Dette gir lavere mengder med restavfall, bedre kvalitet på bioresten og høyere biogassutbytte.

Plast med helsekonsekvenser

Den økende mengden plast i samfunnet og dermed også i avfallsstrømmene gir ikke bare miljømessige konsekvenser – den utgjør også en helserisiko. Plastkjemikalier, som ftalater brukt i poser og emballasje, knyttes i økende grad til demens, hormonforstyrrelser, kreft, nedsatt fertilitet og alvorlige helseproblemer som hjerte- og karsykdommer.

Emballasjeforordningen krever omstilling

EUs nye emballasjeforordning ble vedtatt høsten 2024 og trådte i kraft 11. februar 2025. Forordningen stiller omfattende krav til aktører i hele verdikjeden – særlig produsenter og virksomheter som setter emballerte produkter på markedet.

Et av kravene er forbudet mot bruk av engangsplastemballasje for detaljomsetning av fersk frukt og grønt i enheter under 1,5 kilo. Kravet gjelder fra 1. januar 2030.

Emballasjeforordningen innfører et felles og harmonisert regelverk for alle EU- og EØS-land. Dette gir forutsigbare rammevilkår for produsenter og importører, samtidig som det legger grunnlaget for en grønnere og mer sirkulær emballasjeøkonomi. Målet er å styrke miljømessig bærekraft i hele emballasjens livsløp – fra design og produksjon til bruk, gjenbruk, gjenvinning og avfallshåndtering.

Den nye forordningen representerer dermed både et pressmiddel og en mulighet – et insentiv til å tenke nytt, mer helhetlig og mer bærekraftig om emballasje i alle ledd.

Én pose, to formål: Erfaringer fra Hudiksvall

I Hudiksvall kommune i Sverige er en løsning med dobbelbruk av papirposer testet ut fra 2019, i et pilotprosjekt med Coop Enånger. Kundene bruker en papirpose til frukt og grønt, som deretter brukes til matavfall hjemme. Posen er laget av våtsterkt kraftpapir og tåler fuktighet i minst tre dager.

Evalueringen av pilotprosjektet viste at løsningen ble godt mottatt, og at den førte til en betydelig reduksjon av plast i det innsamlede matavfallet. Papirposene ble oppfattet som praktiske og logiske å bruke til begge formål. Posene er merket med instruksjoner og symboler som viser hvordan de skal brukes videre til matavfall.

Anbefalinger for en nasjonal løsning

For å overføre løsningen til Norge, har prosjektet avdekket fire hovedutfordringer som må løses:

• Overgang til papirposer i kommunene: I dag bruker kun 44 norske kommuner papirposer til matavfall. En overgang krever politisk vilje, faglige argumenter, og økonomiske insentiver som favoriserer papir. En nasjonal informasjonskampanje som vektlegger fordelene med papir og konsekvensene av plast kan skape etterspørsel fra innbyggerne og gi kommunene handlingsrom til å endre praksis.
• Felles system mellom kommune og grossist: Matavfallsposene må være godkjent av kommunen før de kan distribueres av grossistene. For å unngå fragmentering og sikre enhetlige standarder, må det etableres et felles nasjonalt samarbeid mellom kommuner (representert ved Samfunnsbedriftene og Sirk Norge) og dagligvarebransjen (representert ved Dagligvareleverandærenes Forening og Dagligvarehandelens Miljøforum).
• Tydelig kostnadsdeling: Ansvaret for posens kostnad må avklares. Rapporten foreslår at butikkene betaler for posen som brukes til frukt og grønt, mens kommunene dekker kostnaden for bruken som matavfallspose. Ved å la grossistene distribuere posene direkte til butikken, kan man redusere logistikkostnader for kommunen.
• Enhetlig og tydelig informasjon: En god teknisk løsning vil ikke lykkes uten god kommunikasjon. Posen må i seg selv fungere som informasjonsbærer med tydelig symbolbruk og instruksjoner. I tillegg er det behov for en felles nasjonal informasjonskampanje som forklarer hvorfor den nye posen er bedre for miljøet og hvordan den skal brukes riktig.

- En overgang til denne papirløsningen vil kreve endringer i hele verdikjeden, men studentenes kartlegging og intervjuer viser at støtten for en slik omstilling er bred. Særlig gjelder dette med tanke på de kommende EU-kravene som vil forby engangsplast til frukt og grønt under 1,5 kg innen 2030. Ved å etablere en felles nasjonal løsning nå, kan man både imøtekomme disse kravene og skape et mer sirkulært avfallssystem for fremtiden, sier seniorrådgiver i Sirk Norge, Jens Måge, som har vært studentenes veileder under prosjektarbeidet.

Se presentasjonen av resultatene fra prosjektet her