Én pose – to formål: Papirposer som løsning for både frukt- og grøntpose i butikk og innsamling av matavfall

1.0 Innledning

Plastposer til frukt og grønt brukes i dag som engangsprodukt i de fleste dagligvarebutikker i Norge. Etter kort bruk kastes de, og svært mange havner i restavfallet, eller enda verre, i naturen. Samtidig benytter majoriteten av norske husholdninger plast- eller bioposer til innsamling av matavfall, selv om disse ofte skaper utfordringer i både innsamling og behandling. På begge områder finnes det allerede alternativer, men få steder er løsningene koblet sammen. Denne rapporten presenterer en ny og helhetlig løsning: én papirpose som først brukes til frukt og grønt i butikken, og deretter til matavfall hjemme. Målet er å redusere plastbruken, forbedre kvaliteten på matavfallet, og gjøre det enklere for innbyggerne å ta riktige miljøvalg i hverdagen. Konseptet bygger på modellen som er innført i Hudiksvall kommune i Sverige, der papirposer er standard i butikk, og der samme pose benyttes videre til matavfallssortering. Resultatene herfra viser at løsningen er teknisk mulig, brukervennlig og miljømessig fordelaktig, så lenge hele verdikjeden spiller sammen.

Som en del av vårt internship hos Sirk Norge, har vi gjennom sommeren 2025 gjennomført en kartlegging av verdikjeden i Norge, med særlig fokus på praktiske og strukturelle forutsetninger for innføring av en slik løsning. Vi har intervjuet aktører fra grossistleddet, dagligvarebransjen, kommuner, renovasjonsselskaper og biogassanlegg, og vi har besøkt Hudiksvall for å studere systemet på nært hold. Rapporten oppsummerer funnene våre, peker på barrierer og muligheter, og presenterer et konkret løsningsforslag.

Løsningen vi foreslår er ambisiøs. Den krever samarbeid, koordinering og nasjonal oppslutning. Men samtalene vi har hatt, og erfaringene fra Sverige, viser at behovet er der – og at potensialet er stort. Noen må gå foran. Denne rapporten er et forsøk på å vise hvordan det kan gjøres.

2.0 Hudiksvall - et fungerende eksempel

Hudiksvalls papirposeløsning er en praktisk og gjennomførbar modell for kildesortering, som kombinerer dagligvarekjedenes rolle, innbyggernes vaner og kommunens ansvar i et sømløst system. Ved å la én papirpose dekke to behov: først som handlepose for frukt og grønt, ogderetter som matavfallspose, forenkles hverdagen for innbyggerne og samtidig reduseres plastbruken. I dette kapittelet beskrives løsningen steg for steg, fra butikkhyllen til biogassanlegget.

2.1 Pilotprosjekt og videreføring

Hudiksvalls papirposeløsning ble ikke innført over natten. Løsningen er resultat av flere års utvikling, der kommunen har testet, evaluert og justert tiltak i tett samarbeid med butikker og husholdninger. Denne delen beskriver hvordan pilotprosjektet ble gjennomført, hvilke aktører som var involvert, og hvordan erfaringene ble brukt til å etablere en varig ordning.

2.2 Bakgrunn og målsetting

Initiativet til å teste ut en kombinert papirpose for frukt/grønt og matavfall oppsto i 2017, med bakgrunn i et ønske om å redusere plastforbruket og forbedre kvaliteten på matavfall som gikk til biogassproduksjon. Kommunen hadde over tid observert problemer knyttet til:

• Feilsortering og plastforurensning i det innsamlede matavfallet
• Liten motivasjon blant innbyggere til å bruke separate matavfallsposer
• Ineffektiv distribusjon av egne poser for matavfall

Ved å knytte poseløsningen direkte til handlemønstre i dagligvarebutikkene, ønsket kommunen å gjøre kildesortering enklere og mer logisk for husholdningene (Møte med Eva B. Nilsson, 2025).

2.3 Pilotprosjekt med Coop Enånger

I 2019 ble det inngått en avtale mellom Hudiksvalls kommune og Coop Enånger om å teste papirposene i butikk. Dette innebar at:

• Enkeltposer av papir ble gjort tilgjengelig i frukt- og grøntavdelingen
• Posene var merket med instruksjoner om videre bruk til matavfall
• Informasjonsmateriell ble utarbeidet og opplæring ble gitt til personalet
• Kommunen fulgte opp både butikken og innbyggerne tett

Ifølge avtalen forpliktet butikken seg til å tilby papirposer som oppfyller kommunens krav, og kommunen bidro med informasjon og opplæring (se avtale Coop, datainnsamling).

2.4 Evaluering og overføring til hele kommunen

Etter en vellykket pilotperiode med høy brukeraksept og god kvalitet på innsamlet matavfall, valgte Hudiksvall kommune å videreføre løsningen til flere dagligvarebutikker og gjøre den tilgjengelig for hele kommunen.

Erfaringene fra pilotprosjektet viste at (møte med Nilsson, 2025).

• Kombinasjonen av handlepose og matavfallspose ble oppfattet som logisk og praktisk
• Rejektmengden i biogassanlegget ble betydelig redusert, da plast ble eliminert som restmateriale
• Posene ble godt mottatt av butikkpersonale, som opplevde at kundene stilte færre spørsmål enn forventet

I dag inngår løsningen som en fast del av kommunens kildesorteringssystem, og posene er tilgjengelig i flere butikker, blant annet ICA og Stora Coop, samt via utdeling og bestilling.

2.5 Løsningen i praksis

Hudiksvalls papirposeløsning er en praktisk og gjennomførbar modell for kildesortering, som kombinerer dagligvarekjedenes rolle, innbyggernes vaner og kommunens ansvar i ett sømløst system. Ved å la én papirpose dekke to behov, først som handlepose for frukt og grønt, deretter som matavfallspose – forenkles hverdagen for innbyggerne og samtidig reduseres plastbruken. I dette kapittelet beskrives løsningen steg for steg, fra butikkhyllen til biogassanlegget.

Grunnlaget for løsningen

Grunnlaget for løsningen ble etablert i 2019 da Hudiksvalls kommune inngikk en formell avtale med Coop Enånger om testing og salg av papirposer til dobbel bruk. Ifølge avtalen (Coop Enånger, 2019) har forpliktet butikken seg til å:

• kun tilby papirposer i frukt- og grøntavdelingen, som er kjøpt, godkjent og levert av kommunen
• selge posene for en lav enhetspris (ca. 0,30–0,50 SEK),
• og bidra til oppfølging og informasjon til kunder.

Kommunen, på sin side, leverte informasjon og materiell, og bidro med personlig oppfølging og opplæring av butikksansatte.

2.5.1 Distribusjon via dagligvarebutikk

Distribusjonsmodellen bygger på en enkel idé: posen skal være der kunden allerede er. Derfor ble papirposene plassert lett synlig i butikkens frukt- og grøntavdeling, på samme måte som tidligere plastposer. Posene produseres av Nordisk Papper og oppfyller kravene for både matkontakt (EC nr. 1935/2004) og bruk som matavfallspose.

Posene har følgende egenskaper:

• Laget av våtsterkt kraftpapir med god absorberingsevne
• Tåler fuktighet og vekt i minst 3 dager
• Merket med symboler og tekst som viser at den også kan brukes til matavfall

Denne integrerte løsningen gjør det enkelt for innbyggerne å velge rett pose og gir en logisk kobling mellom daglige innkjøp og miljøvennlig avfallshåndtering.

2.5.2 Bruk i husholdningen

Etter å ha brukt posen til frukt og grønt, tar innbyggeren den med hjem. Der brukes den videre til å samle inn matavfall, for eksempel matrester, grønnsaksskrell, brød og kaffegrut. For at løsningen skal fungere optimalt, har kommunen anbefalt visse rutiner:

• Bruk ventilert bøtte med luftspalter, som fås gjennom kommunen eller kan kjøpes
• Unngå vått avfall direkte i posen; bruk gjerne tørkepapir i bunnen
• Bruk dobbeltpose dersom avfallet er ekstra fuktig
• Oppbevar posen ute om vinteren for å kjøle ned og unngå lukt

Ifølge Eva B. Nilsson i Hudiksvalls kommune har abonnentene gitt uttrykk for at posene fungerer godt i praksis. Bruken fremstår som intuitiv, og mange opplever at det gir «mening» å bruke én pose til begge formål (Nilsson, 2025).

2.5.3 Kommunal innsamling av matavfall

Hudiksvall kommune tilbyr ulike løsninger for innsamling av matavfall, avhengig av boligtype og lokalt tilrettelagte ordninger. Systemet er fleksibelt og har som mål å dekke både individuelle husholdninger og fellesløsninger:

• Eneboliger og rekkehus har gjerne egne beholdere (140L), ofte delt i to rom – ett for restavfall, ett for matavfall.
• Flerboliger bruker ofte større, felles 240L beholdere for matavfall.
• Enkelte områder har også nedgravde løsninger, særlig der det er trangt om plassen.

Vanlig tømmefrekvens for matavfall er annenhver uke, men kan justeres etter behov. Den gode kvaliteten på papirposene gjør at matavfallet holder seg tørt og luktfritt lengre, og det reduserer lekkasjer i innsamlingsbilene. Dette gir færre driftsproblemer, lavere rengjøringsbehov og generelt bedre arbeidsforhold for renovatører (Hudiksvalls kommun).

2.5.4 Biologisk behandling hos Uppsala Vatten

Det innsamlede matavfallet fra Hudiksvall transporteres til Uppsala Vatten og Avfall, der det inngår i en moderne og høyteknologisk behandlingslinje for biogassproduksjon. Anlegget benytter:

• Mekanisk forbehandling med påsåpner og trumsikt
• Separering av rejekt, dvs. feilsortert materiale (plast, metall)
• Våtbehandling og hygienisering
• Anaerob nedbryting til biogass og biogjødsel

Ifølge Nilsson (møte, 2025) er papirposene teknisk sett bedre enn plast og bioplast, fordi de brytes ned raskere og ikke etterlater mikroplast. Posene bidrar til:

• Lavere rejektmengde
• Bedre kvalitet på biorest (gjødsel)
• Høyere biogassutbytte

Uppsala-anlegget har uttrykt at de foretrekker papirposer og at det er viktig med tydelige krav og god forbehandling i kommunen.

2.6 Fordeler, utfordringer og overføringsverdi

Erfaringene fra Hudiksvall og innsikten fra Uppsala Vatten gir et godt grunnlag for å vurdere effektene av en løsning der samme papirpose benyttes både til frukt og grønt i butikk og til innsamling av matavfall i husholdningen. Denne delen presenterer sentrale fordeler og utfordringer ved modellen, samt vurderer dens overføringsverdi til en norsk kontekst.

2.6.1 Fordeler

Erfaringene fra Hudiksvall og innsikten fra Uppsala Vatten (e-post, 07.08.2025) viser at løsningen med dobbel bruk av papirpose gir flere fordeler:

• Lav rejektmengde: Papirposene brytes ned i biogassanlegget, mens plastposer sorteres ut som restavfall og sendes til forbrenning.
  
• Reduserte behandlingskostnader: Mindre plast i avfallet fører til lavere kostnader knyttet til transport og forbrenning av rejekt.
  
• Brukervennlighet: Ordningen oppleves som praktisk for innbyggerne ved at én pose kan brukes både til frukt og grønt og til matavfall.
  
• Miljømessige gevinster: Løsningen reduserer plastinnholdet i biogjødsel og bidrar til mindre mikroplast i kretsløpet.
  
• Etablerte vaner: I Hudiksvall var papirposer allerede i bruk både i dagligvarebutikker og til matavfallsinnsamling, noe som trolig forenklet implementeringen.

2.6.2 Utfordringer

Flere forhold fremstår som barrierer for implementering av løsningen i en norsk kontekst:

• Avtaleforhold: Enkelte butikker i Hudiksvall har uttrykt misnøye med dagens avtale, og nye forhandlinger er planlagt.
  
• Regulatoriske begrensninger: Ifølge Avfall Sverige kan kommunen verken selge poser direkte til butikk eller pålegge butikkene å tilby bestemte poser.
  
• Distribusjon: Systemet for utdeling til husholdningene er ikke fullt integrert, og poser må fortsatt hentes ved servicepunkter eller legges på dunk.
  
• Ulikt utgangspunkt i Norge: Norske butikker benytter primært plastposer til frukt og grønt, og kommunene har ulike poser til matavfall (plast, bioplast eller papir).
  
• Krav til kontroll og insentiver: Kontrollrutinene må være gjennomførbare i praksis, og økonomiske insentiver kan være avgjørende for å oppnå høy sorteringskvalitet
  
  

2.6.3 Overføringsverdi til Norge

Prinsippet om dobbel bruk av pose vurderes som praktisk og miljømessig gunstig, men krever enhetlig posestandard, tydelige avtaler om kostnads- og ansvarsfordeling, samt koordinert informasjon og nasjonal samordning for å lykkes.

3.0 Status og aktørinnspill i Norge

For å vurdere mulighetene for å innføre en løsning der én papirpose brukes både til frukt og grønt og til matavfall, har vi vært i kontakt med sentrale aktører i den norske verdikjeden. Målet har vært å kartlegge dagens praksis, holdninger og forutsetninger for samarbeid. Dette kapittelet presenterer innspill og vurderinger fra aktører på ulike nivåer i systemet: grossist, dagligvarebutikk, kommuner og IKS/AS, samt biogassanlegg.

En slik løsning forutsetter samspill mellom flere ledd – og ingen enkeltaktør kan etablere systemet alene. Derfor er det avgjørende å forstå hvilke roller og muligheter de ulike aktørene har, hvilke barrierer de opplever, og hva som skal til for at de kan bidra til en ny felles løsning.

3.1 Grossistleddet

Grossistleddet utgjør en sentral del av verdikjeden mellom produksjon, detaljist og sluttbruker – også når det gjelder distribusjon av poser. En løsning der én papirpose kan brukes både til frukt og grønt i butikk og senere som matavfallspose, forutsetter at posene er fysisk tilgjengelige i butikk – i riktig format, til riktig tid, og i tilstrekkelig mengde. Dette er i dag et ansvar som i stor grad håndteres av grossistene.

Som ledd i kartleggingen har vi henvendt oss til flere aktører i grossistleddet, men det er ASKO som har svart positivt og bidratt med et grundig møte. På bakgrunn av samtalen med ASKO har vi analysert hvilke rammebetingelser som må være på plass for at de skal kunne levere papirposer til butikk, og hvordan dette samspillet henger sammen med både kommunale beslutninger og butikkstruktur.

3.1.1 ASKOs holdning og forutsetninger

ASKO stiller seg positivt til løsningen med én papirpose til dobbel bruk – først i butikk, deretter til matavfall – og mener dette er en løsning som er både gjennomførbar og hensiktsmessig. Samtidig understreker de at dette ikke er noe de kan iverksette alene. En slik løsning forutsetter både nasjonal samordning, kommunal tilslutning og avklarte roller i verdikjeden. ASKO viser til det kommende EU-kravet om utfasing av plast rundt frukt og grønt som et vindu for endring, og mener at en felles papirløsning nå fremstår som særlig aktuell. Nedenfor oppsummeres de viktigste forutsetningen ASKO peker på for å kunne bidra i gjennomføringen:

• ASKO understreker at en løsning med papirposer må være lik på tvers Norgesgruppen, COOP og Rema 1000 – både for å sikre brukervennlighet og effektiv distribusjon. Det bør etableres en felles nasjonal standard for posene og hvordan de brukes. De påpeker også at dette er en type tiltak grossister lovlig kan samarbeide om, fordi det handler om å redusere plast og fremme miljøvennlige løsninger. Slike samarbeid er tillatt innenfor dagens konkurranseregler når de har bærekraft som formål.

• Kommunen (eller renovasjonsselskapet/IKS) har monopol på innsamling av husholdningsavfall, og må derfor formelt vedta bruk av papirposer som matavfallsposer for at løsningen skal kunne innføres. Dette er en ufravikelig forutsetning. Samtidig peker ASKO på at det vil være svært utfordrende å gjennomføre løsningen dersom hver kommune gjør dette på ulikt vis. Derfor bør det etableres nasjonale retningslinjer eller felles standarder, slik at både butikker, grossister og innbyggere møter samme løsning uavhengig av hvor de bor.

• Det må inngås en tydelig avtale mellom kommune, butikk og/eller grossist som definerer roller, ansvar, bestillingsrutiner og praktisk distribusjon.

• Det må være klart hvem som dekker kostnadene for innkjøp og distribusjon. ASKO kan stå for logistikk og levering, men kan ikke ta økonomisk ansvar for selve posene.

• ASKO påpeker at deres rolle er å levere produkter ut til butikk, ikke å stå for informasjon til innbyggerne eller operativ implementering i kommunene. De trenger tydelig avgrensede oppgaver.

• Posene må kunne inngå i sortimentet, og det må være stabile, planlagte bestillinger for å sikre effektiv og kostnadsoptimal distribusjon.

3.2 Detaljist

Coop og NorgesGruppen stiller seg begge åpne og positive til ideen om dobbel bruk av papirposer – som en del av arbeidet med å fase ut plast i tråd med EUs regelverk. Samtidig peker de på en rekke nødvendige forutsetninger og barrierer som må håndteres for at løsningen skal kunne fungere nasjonalt:

1. Behov for én felles løsning

• Begge aktørene etterlyser nasjonal standardisering og en bransjeløsning (Coop: i dialog med NorgesGruppen og Rema 1000). Dette er fordi at det ikke skal gå utover en av dagligvarekjedene alene. Fornøyde kunder er hovedprioritet.
• Det er krevende at ulike kommuner har ulike innsamlingsløsninger, og de ser det som avgjørende å etablere én løsning som fungerer i hele Norge.
  

2. Teknisk tilpasning og kvalitetskrav

• NorgesGruppen peker på tekniske utfordringer ved å kombinere frukt-/grøntpose og matavfallspose i én og samme pose.
• Løsningen må gjennomgå tester for å sikre at den tåler begge bruksformål.
  

3. Brukervennlighet og butikkdrift

• Begge understreker at løsningen må være enkel og intuitiv for forbrukere.
• Det må ikke medføre økt belastning på butikkansatte, og informasjon må tilpasses butikk og kunde.
  

4. Kostnader og støttebehov

• Det er usikkerhet knyttet til kostnader og marginer.
• NorgesGruppen påpeker at økonomisk støtte, for eksempel fra Handelens Miljøfond, vil være nødvendig for gjennomføring.
  

5. Informasjon og samarbeid

• Begge aktører fremhever tverrsektorielt samarbeid med kommuner og avfallsselskaper som helt avgjørende.
• Forbrukerinformasjon må være tydelig og samordnet for å sikre bred aksept og riktig bruk.
• 
  

3.3 Kommunene og IKS-ene - AS

Som en del av prosjektet har vi valgt å kontakte et bredt utvalg kommuner og interkommunale renovasjonsselskaper (IKS) for å innhente deres vurdering av løsningsforslaget: at én og samme papirpose kan brukes først til frukt og grønt i butikk og deretter som matavfallspose hjemme.

Vi har sendt henvendelser til ulike kommuner/IKS/AS med en konkret forespørsel om hvordan de stiller seg til dette konseptet. Per i dag har vi mottatt 16 svar og deres innspill danner grunnlaget for vurderingen under. Det er viktig å presisere at aktører som bruker bioposer ikke ble bedt om å ta stilling til papir som materiale, men kun til prinsippet om dobbel bruk.

Hovedfunn

• 14 av 16 aktører uttrykker en positiv holdning til løsningen med dobbel bruk
• 2 aktører svarer nøytralt eller usikkert, hovedsakelig fordi de trenger mer informasjon
• Ingen har svart direkte negativt eller avvist konseptet
• Det er tydelig at løsningen oppleves som interessant og gjennomførbar, men med enkelte forutsetninger.

Viktige hensyn og forutsetninger

Flere av aktørene trekker frem følgende momenter som avgjørende for videre gjennomføring.

1. Kostnadsdeling og økonomisk ansvar

• Renovasjonsgebyret kan kun dekke kostnader knyttet til avfallsinnsamling.
• Mange aktører mener at frukt- og grøntdelen bør finansieres av butikk eller kunde, mens matavfallsdelen kan inngå i kommunens ordning.
• Det etterlyses en nasjonal modell for rettferdig kostnadsfordeling, slik at ikke én aktør blir sittende igjen med hele regningen.

2. Kvalitet og funksjonalitet

• Flere uttrykker bekymring for om papirposene:
• tåler fukt fra matavfall

• er rivesterke nok

• oppfyller krav til matkontakt
• Det pekes på behov for standardiserte kvalitetskrav og tester for å sikre funksjonell og trygg bruk i hele verdikjeden.

3. Nasjonal samordning og felles poseløsning

• Kommunene ønsker enhetlige løsninger på tvers av landet, både for stordriftsfordeler og for å gjøre det enklere for innbyggerne.
• Mange fremhever behovet for styring og støtte fra nasjonale myndigheter, slik at aktører som grossister, butikker og kommuner kan jobbe i samme retning.

4. Logistikk og tilgjengelighet

• Posene må være lett tilgjengelige for alle innbyggere, også for dem som ikke handler frukt og grønt ofte.
• Flere foreslår kombinerte distribusjonsløsninger:
• Løse poser tilgjengelig i butikk

• Matavfallsposer i bunter via kommunen eller henteordninger
• Det må også vurderes praktisk tilrettelegging for utdeling, lagring og distribusjon – både i butikk og i kommunal regi.

5. Informasjon og brukervennlighet

• Løsningen må være enkel og intuitiv for innbyggerne.
• Det er behov for god og tydelig kommunikasjon om hvordan posene brukes, hvor de fås, og hva som gjelder lokalt.
• En felles symbolbruk og merking av posene trekkes frem som et viktig virkemiddel for å sikre riktig bruk.

3.4 Materialgjenvinning

For å sikre at løsningen vår – én papirpose til både frukt og grønt og matavfall – faktisk lar seg gjennomføre i praksis, har vi vært i dialog med tre aktører som representerer ulike deler av verdikjeden for materialgjenvinning av matavfall. Disse er:

• HRA (Hadeland og Ringerike Avfallsselskap), som både driver renovasjon og har eget behandlingsanlegg for biogass
• Den Magiske Fabrikken, et nasjonalt pilotanlegg for biogass og biogjødsel
• ØRAS, som benytter biogjødsel i produksjon av kompost
• Uppsala Vatten, det kommunale vann- og avfallsselskapet i Uppsala, som driver egen biogassanlegg og produserer sertifisert biogjødsel
• Romerike Biogassanlegg (RBA), som mottar og behandler matavfall fra både optisk sortering i Oslo og kildesortering i Nes kommune
  

Felles for alle aktørene er at de ønsker at matavfallet som mottas til behandling skal være så rent som mulig, og at de foretrekker papirposer (og i noen tilfeller bioposer) fremfor plast. Dette begrunnes med at plast gir høyere andel rejekt, skaper tekniske problemer i anleggene og forringer sluttproduktets kvalitet, enten det gjelder biogjødsel, biogass eller kompost.

Uppsala Vatten påpeker at papirposer kan følge med helt inn i biogassprosessen, mens plastposer må fjernes og sendes til forbrenning, noe som øker kostnadene. Overgangen til papir ble gjort for å redusere plastinnhold i biogjødsel, og henger sammen med krav i SBCR-sertifiseringen. Uppsala Vatten jobber også med å forbedre kontrollrutiner og vurdere økonomiske tiltak mot dårlig sortering.

HRA, Den Magiske Fabrikken og ØRAS er alle tydelige på at plast og bioplast gir mer rejekt og lavere kvalitet på det organiske materialet. De mener papirposer teknisk fungerer godt, men at logistikk, informasjonsarbeid og systemkoordinering krever nasjonal støtte.

Romerike Biogassanlegg (RBA) mottar hoveddelen av sitt matavfall fra Oslo, hvor optisk sortering med plastposer er standard. De tar også imot mindre mengder fra Nes kommune, der det brukes nedbrytbare poser, uten at dette har ført til kjente problemer. RBA har ikke opplevd tekniske utfordringer med bio- eller papirposer, men nevner at det finnes anlegg som har rapportert om "ormedannelse" fra bioposer – noe som kan skade mekaniske omrørere. RBA har pumpebasert blanding i bioreaktorene, men mekaniske omrørere i lagertankene, og utelukker derfor ikke at dette kan bli en utfordring dersom mengdene øker. Likevel understrekes det at både bio- og papirposer er bedre alternativer enn plast.

RBA bemerker også at det ideelle ville være å fase ut plast helt fra det organiske avfallet, og at også andre uønskede materialer som glass, metaller, ledninger og tekstiler bør unngås. Når det gjelder papirposer spesielt, skriver prosessingeniøren at han ikke ser noen umiddelbare driftsutfordringer, men at det trengs praktisk uttesting for å være sikker.

I tillegg påpeker alle fem at dagens variasjon i poser, systemer og krav mellom kommuner gjør det vanskelig for både innbyggere og behandlingsanlegg. For at en papirbasert løsning skal fungere nasjonalt, etterlyses:

• Felles føringer og krav til posetype
• Avgiftsdifferensiering som gjør det økonomisk gunstig å bruke papir
• Tydelig rollefordeling og samarbeid mellom kommune, butikk og grossist
  

Slik viser samtalene med HRA, Den Magiske Fabrikken, ØRAS, Uppsala Vatten og RBA at løsningen vår både støtter opp under bedre materialgjenvinning og svarer på faktiske behov i bransjen. Samtidig gjør de det klart at én aktør alene ikke kan etablere dette – det krever samspill i hele verdikjeden og støtte på nasjonalt nivå.

4.0 Forslag til gjennomføring:

En nasjonal løsningfor dobbel bruk av papirpose

Innføringen av én og samme papirpose som både frukt- og grøntpose i butikk og matavfallspose i husholdningene representerer en enkel, praktisk og sirkulær løsning som kan redusere plastforbruket betydelig. Samtidig er det en ambisiøs modell som utfordrer dagens praksis i både dagligvaresektoren, renovasjonssystemene og avfallsbehandlingen. Gjennom prosjektet har vi vært i dialog med en rekke sentrale aktører: fra grossister og kommuner til behandlingsanlegg og detaljistorganisasjoner. Tilbakemeldingene er tydelige: løsningen har høy relevans og bred støtte i prinsippet, men realisering krever strukturelle endringer og koordinering på tvers av sektorer og aktørgrupper.

Erfaringene fra Hudiksvall og øvrige svenske kommuner har vist oss én ting: det nytter ikke å vente på at "noen andre" gjør det først. Det krever at noen går foran og etablerer systemet, på tross av kompleksiteten. Samtidig bekrefter både svenske og norske aktører at en slik løsning svarer direkte på behovet for nasjonal samhandling, som i dag etterlyses fra alle kanter – behandlingsanlegg, renovasjonsselskaper, grossistleddet og kommuner.

Basert på disse erfaringene og innspillene, presenterer vi her fire hovedbarrierer som må løses for at løsningen skal kunne innføres i Norge – samt konkrete forslag til hvordan dette kan gjennomføres i praksis:

1. Overgang til papirposer som standard i kommunene
2. Felles etablering av systemet mellom kommune og grossist
3. Klare avtaler om kostnadsdeling og ansvar
4. Enhetlig og tillitsskapende informasjon til husholdningene
   

For hver barriere beskriver vi hva som er utfordringen, hva som må være på plass – og hvordan det kan løses, basert på reelle innspill fra aktører i hele verdikjeden.

4.1 Overgang til papirpose som standard i kommunene

Utfordring

Majoriteten av norske kommuner benytter i dag plast- eller bioposer til innsamling av matavfall. Selv om papirposer har klare miljø- og behandlingsmessige fordeler, har de lav tillit i flere kommuner, både blant innbyggere og i renovasjonsselskapene. Dette skyldes særlig tidligere erfaringer med dårlig holdbarhet, lekkasjer og lukt, samt manglende informasjon om de tekniske fordelene. Mangelen på nasjonale føringer og økonomiske insentiver gjør at det er lite som motiverer kommunene til å endre posetype. Kommunene opererer også under selvkostprinsippet, og endringer i systemvalg må kunne begrunnes med kvalitet, kostnadseffektivitet og brukeraksept.

Hva må være på plass?

• Politisk og administrativ vilje i kommunene og deres renovasjonsselskaper (IKS/AS)
• Økonomiske og miljømessige insentiver som favoriserer papirpose
• Enhetlige føringer fra behandlingsanlegg om hvilke poser som aksepteres og ønskes
• Strategisk bruk av offentlig kommunikasjon for å skape befolkningens aksept og press nedenfra

Tiltak og gjennomføring

1. Nasjonal informasjonskampanje til kommuner og IKS/AS

• Formidle erfaringer fra behandlingsanlegg (f.eks. HRA, Uppsala Vatten) som foretrekker papirposer grunnet lavere rejekt, bedre gassutbytte og lavere plastinnhold i biogjødsel
• Synliggjøre utfordringer og skjulte kostnader knyttet til plast og bioplast

2. Kommunikasjon om miljø- og kostnadskonsekvenser ved plast og bioplast

• Økt bruk av papirposer kan bidra til lavere driftskostnader i behandlingsanleggene
• Dokumenter hvordan plast gir rejekt og mikroplast, mens papir kan behandles direkte i bioreaktoren

3. Vurdere økonomiske virkemidler og avgifter

• Innføre nasjonal avgift på plast- og bioposer brukt til matavfall
• Vurdere prisdifferensiering ved levering til behandlingsanlegg, der papir premieres

4. Felles signal fra behandlingsanleggene

• Samordnede krav og anbefalinger til hvilke poser som ønskes
• Samarbeid med Sirk Norge og relevante myndigheter for å formalisere disse kravene

5. Strategisk befolkningsrettet kommunikasjon som påvirker kommunevalg

• Tidligere erfaringer viser at skepsis fra innbyggere kan gjøre kommuner tilbakeholdne
• Ved å informere befolkningen om plastens miljøkonsekvenser og fordelene med papirpose, skapes press nedenfra
• Kommunikasjonen må være motiverende og enkel, med QR-koder, demovideoer og positiv historiefortelling
• Når folk etterspør en løsning, øker handlingsrommet for kommunene til å endre posetype

Oppsummert:

En overgang til papirpose som standard i norske kommuner er en forutsetning for å realisere løsningen. Det krever faglig forankring, økonomiske insentiver og ikke minst kommunikasjon som gjør det både politisk og sosialt gjennomførbart for kommunen å bytte pose.

4.2 Felles etablering av systemet - samarbeid mellom kommune og grossist

Utfordring

For at papirposen skal kunne brukes både i butikk og som matavfallspose hjemme, må systemet fungere på tvers av aktører med ulike roller og ansvarsområder. Kommunene har monopol på innsamling av husholdningsavfall, og matavfallsposene må derfor være godkjent av kommunen før de kan tas i bruk. Grossistene og dagligvarekjedene, som står for distribusjon av poser i butikk, kan ikke handle eller tilby en pose som ikke er godkjent for bruk i det kommunale renovasjonssystemet.

Uten koordinering mellom kommune/IKS og grossistleddet, oppstår det praktiske og juridiske barrierer som gjør løsningen umulig å implementere. I tillegg risikerer man fragmentering dersom ulike kommuner og kjeder velger forskjellige løsninger.

Hva må være på plass?

• Kommunal godkjenning av papirposen som matavfallspose
• Felles posetype og spesifikasjoner som kan brukes nasjonalt
• Samordnet distribusjonsform som er akseptert av både kommune og butikk
• En koordinerende instans som legger til rette for samarbeid mellom aktørene

Tiltak for gjennomføring

1. Etablere nasjonalt samarbeid mellom kommunesektoren og grossistleddet

• Kommunesiden (IKS/AS):
• Samfunnsbedriftene og Sirk Norge bør ta en koordinerende rolle i å etablere en felles kommunal løsning og godkjenning for bruk av én type papirpose
• Samordne beslutning om posetype, kvalitet og hvordan posene skal distribueres via butikk
• Grossist-/detaljistsiden:
• DLF (Dagligvareleverandørenes Forening) og DMF (Dagligvarehandelens Miljøforum) koordinerer med grossister (f.eks. ASKO, NorgesGruppen) for felles innkjøp og distribusjon
• Sikre at løsningen fungerer på tvers av kjeder, og at butikkene får én type pose som er godkjent for dobbelt bruk

2. Lik løsning på tvers av kommunegrenser og dagligvarekjeder

• Et enhetlig system gir stordriftsfordeler, lavere kostnader og forutsigbarhet for innbyggere, butikk og kommune
• Unngår forvirring, ulikt regelverk og parallelle løsninger som svekker tilliten til systemet
  

3. Juridisk og praktisk avklaring for distribusjon

• Kommunen må eksplisitt godkjenne posen som egnet for matavfall, slik at grossisten kan distribuere den som frukt-/grøntpose uten brudd på renovasjonsregelverk
• Avtale må inngås mellom kommune og butikk/grossist for å sikre at posen er både lovlig, hensiktsmessig og økonomisk gjennomførbar
  

4. Piloter og erfaringsdeling

• Test ut løsningen i et begrenset antall kommuner med ulike innsamlingssystemer (optisk sortering, separat dunk osv.)
• Del erfaringer nasjonalt via Avfall Norge, REdu og andre plattformer
  

Oppsummert

For at løsningen skal kunne implementeres i stor skala, må det etableres et felles system hvor kommune og grossist samarbeider tett. Dette krever samordning av både godkjenning, distribusjon og kommunikasjon – og vil bare lykkes dersom flere aktører går sammen om én felles poseløsning.

4.3 Kostnadsdeling og ansvarsklarering

Utfordring

En stor utfordring ved innføring av en ny poseløsning er uklarhet rundt hvem som skal betale for hva. I dagens system har kommunen ansvar for å tilby matavfallsposer til innbyggerne, mens dagligvarekjedene selv bestemmer hvordan de håndterer frukt- og grøntposer i butikk. Når én papirpose skal brukes til begge formål, må det etableres en løsning hvor utgiftene deles mellom kommune og butikk uten at det oppstår dobbeltbetaling, økonomisk ubalanse eller praktiske hindringer i distribusjonen.

Dersom ansvarsfordelingen er uklar, er det stor risiko for at løsningen faller mellom to stoler. Butikkene ønsker ikke å bære hele kostnaden for en pose som også dekker kommunens behov, og kommunene ønsker ikke å overta logistikken til handelen. Samtidig er det viktig at systemet er enkelt og rettferdig for sluttbruker.

Hva må være på plass?

• En tydelig og forutsigbar modell for kostnadsdeling mellom kommune og butikk
• En praktisk avtalestruktur for distribusjon via grossistleddet
• Felles forståelse av posens dobbelte funksjon og hvilken verdi dette gir begge parter
• En finansieringsmodell som ivaretar selvkostprinsippet for kommunen og forretningsmodellen til butikken

Tiltak for gjennomføring

1. Bruk av grossistleddet:

• Posen leveres fra grossist til butikk – ikke til kommunen
• Grossistene kan inkludere både enkeltposer (løssalg i butikk) og bunter (gratis til husholdningene) i samme distribusjon
• Dette reduserer logistikkbehov og kostnader for kommunen, og er i tråd med selvkostprinsippet

2. Lærdom fra Hudiksvall – og forslag til forbedring:

• I Hudiksvall selges papirposer til frukt og grønt i butikk, mens matavfallsposene i bunter må hentes separat (f.eks. på bibliotek eller av renovasjonsbil). Dette gir økte kostnader og ulemper for både innbygger og kommune.
• For å unngå dette, anbefaler vi at alle poser – også matavfallsposer i bunter – gjøres tilgjengelige i butikk. Dette gjør systemet enklere, mer tilgjengelig og billigere å drifte. Det kan finansieres innenfor renovasjonsgebyret og gir bedre standardisering.

3. Felles finansieringsmodell:

• Butikkene betaler for innkjøp og distribusjon av enkeltposer, og selger dem til forbruker (som nå)
• Kommunen betaler for matavfallsposer i bunter som distribueres gjennom butikk
• Posens doble funksjon gir gevinst for begge parter, og utgiftene fordeles deretter
  

4. Forslag: designforskjell mellom “steg 1” og “steg 2”-bruk:

• Posen kan ha to visuelle sider:
• Én side merket for frukt og grønt (fase 1)
• Den andre for matavfall (fase 2)
• Dette gir brukeren tydelig veiledning, og gjør det enklere å bruke posen riktig
• Kan også kombineres med QR-koder og informasjon direkte på posen
  

Oppsummert

For å gjøre løsningen attraktiv og praktisk for både kommuner og butikker, foreslås det at grossistene distribuerer posene direkte til butikk. Ved å kombinere kostnadsdeling, visuell tydelighet og felles distribusjonspunkt i butikk, kan man både forenkle systemet og sikre høyere bruksgrad. Erfaringene fra Hudiksvall viser at nettopp logistikken er avgjørende – og at kommunene vil ha insentiv til å delta dersom posen kan inngå som del av et ferdig system.

4.4 Enhetlig og tydelig informasjon til husholdningene

Selv den beste tekniske løsningen vil feile dersom den ikke støttes av god, forståelig og motiverende kommunikasjon. Erfaringer fra både Norge og Sverige viser at husholdningene er positive til kildesortering – men bare dersom informasjonen er klar, troverdig og praktisk anvendbar. Ved innføring av én papirpose til dobbel bruk er dette særlig viktig. Mange husker tidligere forsøk med papirposer som mislyktes, og det finnes fortsatt skepsis knyttet til posekvalitet, lekkasje og lukt.

Utfordring

• Mange har negative erfaringer med tidligere papirposer
• Informasjonen om posens bruk og kvalitet er ofte mangelfull
• Ulik praksis mellom kommuner og butikker skaper forvirring
• Kommunikasjonen er ofte teknisk og lite engasjerende
  

Hva må være på plass

• En felles og koordinert informasjonskampanje
• Poser med trykk og symboler som forklarer hvordan de skal brukes
• Visuell forskjell på bruk til frukt/grønt og matavfall (steg 1 og steg 2)
• Tydelige og enhetlige budskap i både butikk og kommune
• Bruk av positive og kreative virkemidler – ikke bare påbud og forbud
  

Tiltak

1. Kommunikasjon på selve posen

• Posen må fungere som informasjonsbærer
• Trykk på begge sider: én for frukt og grønt, én for matavfall
• Bruk farger, symboler og korte instruksjoner
• QR-kode på posen som leder til korte videoer og veiledning
  

2. Felles nasjonal informasjonskampanje

• Koordinert innsats fra kommuner, grossister og statlige aktører
• Kampanjen bør forklare:
• Hvorfor posene er bedre for miljøet
• Hvordan de brukes riktig
• Hvilke fordeler det gir for brukeren (enklere, rimeligere, mer hygienisk)
• Budskap tilpasses ulike målgrupper: barnefamilier, eldre, unge voksne osv.
  

3. Bruk av flere informasjonskanaler

• Kommunale kanaler (SMS, nettsider, brosjyrer, skoleinfo)
• Butikkmateriell (plakater, digitale skjermer, etiketter)
• Sosiale medier og nasjonale kampanjer (Instagram, TikTok, Facebook)
  

4. Lærdom fra tidligere forsøk:

• “For omtrent 15 år siden prøvde vi å fase inn papirposer i et prøveprosjekt, etter ønske fra behandlingsanlegget. Det ble ikke godt mottatt. Vårt inntrykk er at kundene har vært langt mer fornøyde med bioposene.”
   – Renovasjonsselskap i Norge
• Denne erfaringen understreker at kommunikasjonen må ta høyde for skepsis, og være mer enn bare instruksjon. Informasjonen bør bygge tillit og motivasjon – og gjøre det lett å gjøre rett.

5. Kreative virkemidler ("The Fun Theory")

• Gjør det morsomt og belønnende å sortere riktig
• Eksempler: “posekort” til barn, interaktive kampanjer, lokal konkurranse om best sortering

Oppsummert

En overgang til én pose for to formål stiller høye krav til informasjon. For å lykkes må posen kommunisere tydelig i seg selv, støttes av en felles kampanje, og fremstå som et positivt bidrag – ikke som en plikt. Erfaringene fra både Sverige og tidligere norske forsøk understreker at tydelig, inspirerende og samordnet informasjon er nøkkelen.

4.5 Oppsummering: forutsetninger for innføring

Innføring av én papirpose til både frukt og grønt og matavfall forutsetter endringer og samarbeid i hele verdikjeden. Våre samtaler med kommuner, grossister og behandlingsanlegg har avdekket fire nøkkelområder som må på plass for å lykkes:

1. Overgang til papirposer som standard i kommunene, støttet av økonomiske insentiver og tydelig informasjon.
2. Felles etablering av systemet, der kommuner og grossister samhandler om godkjenning, distribusjon og posetype.
3. Kostnadsdeling og klare avtaler, der butikkene tar ansvar for fruktdelen og kommunene dekker matavfallsbruken.
4. Enhetlig og tydelig kommunikasjon, både på posen og gjennom kampanjer som skaper tillit og motivasjon hos innbyggerne.

Selv om løsningen er ambisiøs, viser erfaringene fra Sverige og tilbakemeldinger fra bransjen at noen må gå foran. Samtidig svarer modellen på et bredt ønske om mer nasjonal samhandling og standardisering.

5.0 Slik vil løsningen kunne fungere i praksis

Når alle forutsetningene er på plass, kan løsningen med én papirpose til både frukt og grønt og matavfall gjennomføres slik:

1. Grossist distribuerer papirposer direkte til dagligvarebutikkene
2. Butikken tilbyr posene i to former:
   1. som løspose for frukt og grønt (betales av kunden etter vekt i kassen)
   2. som bunter ved kassen eller ved inngangen (finansiert av kommunen, selvkost)
3. Innbyggeren bruker posen først til å handle frukt og grønt, og deretter som matavfallspose hjemme
   1. Matavfallet oppbevares i ventilert beholder - tilpasset papirpose, som er utdelt av kommunen
4. Kommunalt renovasjonsselskap henter matavfallet
5. Behandlingsanlegg mottar avfallet der papirposen brytes ned sammen med innholdet i biogassprosessen

For å gjøre bruken intuitiv og tydelig, anbefales to ulike design på papirposene:

• Ett som signaliserer bruk til frukt og grønt
• Ett som signaliserer videre bruk til matavfall
  

Denne modellen gir enhetlig distribusjon, reduserer plastbruken, og knytter sammen dagligvare og avfallssystem i et felles, sirkulært system.