Energigjenvinningsbransjen i Sverige ble enige i 2019 om en del standpunkter for å nå målsetningene om å halvere fossile utslipp i 2030 og nærmest være fossilfrie i 2045. Vi har tatt en prat med Direktør i Avfall Sverige, Tony Clark.
Studien viser at man nesten kan få til en fossilfri avfallsforbrenning i 2045, og vi er nysgjerrig på hvilke tiltak som er de viktigste.
- Studien viser at det er mulig å få til utslippskutt som tilsvarer 2,3 millioner tonn fossil CO2 i 2045. De viktigste tiltakene er CCS, ettersortering av restavfall og “fastighetsnära insamling”. Om CCS bygges på de 10 største anleggene med de rette forutsetningene, skaper dette en stor karbonbinding. Men det er ikke sikkert det blir kreditert vår sektor. De negative utslippene kan bli bokført i andre sektorer som ikke kan redusere sine karbonutslipp, sier Tony Clark.
Noen av de foreslåtte tiltakene kan utføres av Avfall Sveriges egne medlemmer, er det enighet om å sette i gang med disse tiltakene blant medlemmene? Tony Clark viser til at ikke alle medlemmer kan, eller skal gjøre alt som står i studien.
- Om vi ska vara med i EU-ETS i fortsättningen måste vi genomföra åtgärder och flera av de större anläggningarna har dessa åtgärder i sina framtidsplaner.
Tiltakene i studien går også på å redusere de svenske avfallsmengdene som går til avfallsforbrenning, men Tony Clark mener allikevel at energigjenvinningskapasiteten ikke vil bli redusert vesentlig.
- Vi antar ut fra studien at energigjenvinningskapasiteten er konstant i perioden. Det er mulig at den vil minske noe, men vi har ikke det som utgangspunkt. Om de innlandske restavfallsmengdene reduserer, erstattes disse av importert avfall i studien, sier Avfall Sveriges direktør.
Som i Norge blir CCS trukket frem som et viktig punkt for å få ned de fossile utslippene fra avfallsforbrenning, og vi spør om de svenske anleggene kan klare disse investeringene uten statlig bidrag.
- Nei, det er behov for støtte fra både EUs innovasjonsfond og den svenske staten for at det skal tas investeringsbeslutninger, svarer Tony Clark på spørsmålet.
Relaterte nyheter
Se fremtidens sirkulære havbruk i Hardanger
BioVoss 2026 gir mulighet til å besøke to ferske innovative bioøkonomiaktører: Watermoon og Hardanger Biogass.
Rammevilkår og næringspolitikk - første halvår 2026
Blant Sirk Norges viktigste oppgaver er å gi innspill til myndigheter og beslutningstakere, og følge med på utforming av rammevilkår og næringspolitikk. Vi oppsummerer første halvår 2026 innen rammevilkår og næringspolitikk for aktører innen avfall og gjenvinning.
Hvordan skal vi satse på ombruk?
Sirk Norges medlemsmøter for ombruk resulterte i gode innspill. Nå lodder vi stemning for en videre satsing – meld din interesse!