Gjenvinningsbransjens KI-grep

– Hvis du mater kunstig intelligens med rotete data, får du ikke magi. Du får bare feil svar i et rasende tempo, sa Ola Holm, direktør for strategisk IT-rådgivning i Sopra Steria. Han var en av mange innleggsholdere da digitaliseringsseminaret Neste versjon ble arrangert på Værnes i begynnelsen av november.
Representanter fra hele verdikjeden, fra kommuner og renovasjonsselskaper som BIR og Remiks til teknologileverandører og bransjerådgivere, var tilstede for å dele erfaringer og få gode råd fra ekspertene.
De har alle samme mål; å bidra til at Norge når gjenvinningsmålene som er satt. Det må nytenkning til, for vi henger fremdeles bak EUs skjerpede krav.
En stor utfordring er manglende gode data, og manglende deling av data.







Shit in gir shit out
I flere innlegg ble det understreket at grunnmuren må på plass før man kan høste gevinstene av KI. Flere virksomheter har nå tatt det store oppgjøret med gamle datasiloer og «spaghetti-integrasjoner», og bygger i stedet modulære skyløsninger basert på åpne arkitekturer.
– Men dataene må få et felles språk. Dagens produkter kan inneholde flere titalls ulike elementer, og listen over miljøgifter og kritiske råmaterialer er lang. Derfor er sporbarhet viktig, sier Håkon Bratland, fagrådgiver i Sirk Norge.
Gjennom standardiseringsarbeid i Standard Norge og felles ontologier som CEON (Circular Economy Ontology Network), legges grunnlaget for digitale produktpass mot 2030–2032.
Fra 3 til 144 timers åpningstid
Digitalisering har definitivt gjort livet enklere for innbyggerne i Kåfjord i Troms. Her har en døgnåpen og ubetjent miljøstasjon gjort terskelen langt lavere for å levere inn avfall. Hele 62 prosent av avfallet leveres nå utenfor ordinær åpningstid, og investeringen på rundt 800 000 kroner ble nedbetalt på halvannet år. Med digitale sorteringskurs i appen og sensorstyrte containere har anlegget oppnådd høy tilfredshet og reduserte driftskostnader.
Roboter, kamerasyn og HMS
Franzefoss har jobbet strategisk med digitalisering i flere år. Et av resultatene er robotsorteringsanlegget på Haraldrud, der målet er å løfte sorteringsgraden fra 8 til 35 prosent. Det har ikke gått helt på skinner.
– KI løser ikke alt alene. Møter du fuktighet, kulde og ujevn mateflyt blir det fort krøll. Det hjelper lite med avanserte algoritmer hvis ikke det fysiske forarbeidet er på plass. Teknologien må støtte operatørene, ikke forsøke å erstatte dem, poengterte daglig leder Øyvind Moen, og viste også til hvordan fallende plastpriser i verdensmarkedet tvinger frem nye regnestykker for sirkulære investeringer.
Også sikkerhetsaspektet ble tatt opp på seminaret. Brann i anlegg er en hodepine for gjenvinningsbransjen. Nikolas Nyhagen fra Remiks viste hvordan kamerasyn (fra Stellai) og termisk overvåking nå oppdager gassflasker og litiumbatterier før de havner i kverna og forårsaker eksplosjoner og skader.
Slutt på «fingerpeking» mellom leverandørene
Den kanskje aller sterkeste oppfordringen kom fra Kim Hette i REEN og Nikolas Nyhagen i Remiks: Gjenvinningsbransjen skal ikke akseptere systemleverandører som låser data inne eller skylder på hverandre når integrasjonene feiler.
– Kunden skal ikke behøve å være megler mellom fem ulike IT-leverandører. Vi må bygge løsninger som gjør kundene friere, ikke mer avhengige, og leverandørene må ta et felles ansvar for at dataene flyter, sa Kim Hette, salgsdirektør i REEN.
Remiks varslet at de heretter stiller ufravikelige krav til åpne API-er og verifisert pålogging allerede ved anbud og anskaffelse – et råd hele bransjen ble oppfordret til å følge. Samtidig ble viktigheten av datasuverenitet understreket: Virksomhetsdata bør lagres i EU, og leverandører må aldri få lov til å trene sine generelle KI-modeller på kundenes data.
– Hvis jeg skal oppsummere seminaret i ett budskapet, må det være bedre samarbeid. Det betyr å involvere operatørene tidlig i robotprosjekter, rydde i grunndataene før man tar i bruk KI, og stille felles krav om åpne grensesnitt. Bransjen trenger mer samarbeid, mer deling og felles standarder i hele verdikjeden, sier Bratland.

Håkon Bratland
Fagrådgiver i Sirk Norge, og Sirk Norges representant i fagforum for digitalisering, fagforum for innsamling og sortering og arbeidsgruppa for ettersortering.
Telefon: 97578502
E-post: hakon@sirknorge.no
Relaterte nyheter

Hva bremser ombruk og bruk av sirkulære råvarer i Europa?
Ny EU-studie gir svar, og identifiserer hva som kan bidra til mer velfungerende og konkurransedyktige sirkulære markeder.

Gjenvinningsmål: Hvordan ligger Norge an?
Mens Sverige rapporterer at de har innfridd fire av ni nasjonale gjenvinningsmål for 2025, viser tall at Norge leverer godt på metall og glass. For plast og emballasjegjenvinningen er ståa verre.

Hvordan kan byggenæringen bli mer sirkulær?
Se oppsummering fra «Beyond the Rubble»-konferansen, der europeiske regioner delte erfaringer om hvordan håndtering av byggavfall og -masser kan bli mer sirkulær og bærekraftig.
