Hopp til hovedinnhold
SirkNorgeLogo
EU
Materialgjenvinning og ombruk

Hva bremser ombruk og bruk av sirkulære råvarer i Europa?

Ny EU-studie gir svar, og identifiserer hva som kan bidra til mer velfungerende og konkurransedyktige sirkulære markeder.

Publisert:
sirkulærøkonomi resirkulering tekstiler

Studien er bestilt av EU-komiteen for det indre marked og forbrukerbeskyttelse, og identifiserer hva som kan bidra til mer velfungerende og konkurransedyktige sirkulære markeder.

I begynnelsen av desember 2026 ventes det endelige forslaget til EUs Circular Economy Act. Bakgrunnen er at et mer sirkulært Europa vil gjøre oss mer robuste mot geopolitiske kriser og klimautfordringer.

Å forlenge produkters levetid gjennom ombruk og reparasjon, og å gjenbruke materialer i industri og produksjon, vil redusere Europas avhengighet av jomfruelige ressurser, begrense avfallsmengdene og gjøre europeiske verdikjeder mer robuste.

I begynnelsen av november 2026 publiserte IMCO-komiteen, Committee on the Internal Market and Consumer Protection, studien «Enablers of the Single Market for Second-hand products and secondary raw materials», for å gi politikerne i Brussel viktige innspill når de nå skal få på plass dette bindene EU-regelverket.

Se studien vedlagt nederst i artikkelen

Her er hovedfunn fra studien

Hindringene som påvirker sirkulære markeder er systemiske og gjensidig forsterkende. Verken markedene for brukte produkter eller sekundære råvarer begrenses av én enkelt hindring. Regulatorisk usikkerhet, forvrengte prissignaler, informasjonsgap, utilstrekkelig infrastruktur og koordineringsproblemer virker sammen og reduserer konkurranseevnen, påliteligheten og skalerbarheten til sirkulære alternativer.

Bruktmarkedene begrenses hovedsakelig av oppstrøms produktutvikling og markedsforhold. Prisfordelen til nye produkter (hovedsakelig basert på jomfruelige materialer), begrenset design for ombruk, reparasjon og istandsetting, og veletablerte lineære forretningsmodeller identifiseres som de største hindringene. Manglende informasjon om produktenes tilstand og historikk, driftskostnader for ombruksvirksomhet, utilstrekkelig returlogistikk og forbrukernes preferanse for nye varer begrenser markedsutviklingen ytterligere.

Sekundære råvarer står overfor et annet hindringsbilde. Deres største ulempe er (betydelig) høyere pris, at tilgang på jomfruelige råvarer er mer stabil, og at mange opplever at jomfruelige råvarer holder høyere kvalitet. I tillegg kommer fragmenterte kriterier for når avfall opphører å være avfall (end-of-waste) og biproduktkriterier. Høye gjenvinnings- og omstillingskostnader, komplekse materialstrømmer, mangelfull sporbarhet, inkonsekvent informasjon om kvalitet og ytelse, og små eller upålitelige markeder motvirker også en bredere industriell bruk.

EU-regelverket dekker i økende grad hele produktets livssyklus, men nasjonal gjennomføring er fortsatt ujevn. Økodesignforordningen (ESPR), digitale produktpass, direktivet om rett til reparasjon og forordningen om grensekryssende avfallstransport gir et sterkere grunnlag for sirkulære markeder. Forskjeller i prosedyrer for opphør av avfallsstatus, administrativt ansvar, produsentansvarsordninger (EPR), reparasjonskapasitet, digital modenhet og definisjoner av istandsatte varer skaper imidlertid fortsatt ulike konkurransevilkår og transaksjonskostnader på tvers av landegrensene.

Disse forskjellene gjenspeiler delvis EUs flernivåstyring og det handlingsrommet medlemslandene har ved gjennomføring og håndheving av relevante regler. Det er derfor behov for sterkere koordinering og samarbeidsstrategier for å redusere unødvendig regulatorisk og administrativ fragmentering og støtte videre integrering av sirkulære markeder i det indre marked.

Veksten i bruktmarkeder varierer betydelig mellom produkter, sektorer og land. Brukte kjøretøy, klær, møbler og husholdningsapparater fremstår som de mest generelt relevante produktgruppene folk eksponeres for. Personbiler er den viktigste bidragsyteren på etterspørselssiden i 21 av de 27 analyserte landene; Luxembourg og Tyskland har de høyeste verdiene på etterspørselssiden (CEI-indeksen), selv om indikatoren måler potensiell eksponering snarere enn faktiske bruktkjøp.

Relaterte nyheter

Bli medlem

Bli med i Norges største felleskap for sirkulær omstilling.

Vårt nyhetsbrev

Bli oppdatert på aktuelle saker, arrangementer, regelverk, høringer mm. gjennom vårt nyhetsbrev.