Progresjon
Forslag fra kommisjonen
Behandling i parlamentet og rådet
Triologien forhandlinger og vedtak
Behandling i EØS/EFTA
Innlemmelse i norsk lov
Bakgrunn
Dagens lineære økonomi skaper utfordringer med ressursavhengighet og miljøbelastninger for Europa. Den sirkulære omstillingen har gått sakte, hovedsakelig pga. dårlig tilgang på sekundære råmaterialer, som ofte er dyrere og av lavere kvalitet enn primære råvarer.
I tillegg skaper fragmentering i det indre markedet juridisk usikkerhet og hindrer stordriftsfordeler. Regelverksforskjeller, manglende prising av miljøgevinster og risiko for feilbehandling bidrar også til lav sirkularitet.
Circular Economy Act har som mål å fjerne regulatoriske barrierer, styrke markedet for sekundære råmaterialer og akselerere den sirkulære omstillingen i EU. Den vil fremme fri bevegelse av sirkulære produkter og avfall, øke tilgang på resirkulerte materialer av høy kvalitet, og stimulere etterspørselen etter slike materialer i EU.
Hva er Circular Economy Act?
Det er et forslag om et nytt, bindende lovverk innen EU som skal skape etterspørsel etter sekundærmaterialer og etablere et fullt fungerende, harmonisert marked for avfall og sekundære råvarer.
CEA søker å få fart på overgangen til sirkularitet i EU. Loven har som mål å redusere byrder og sikre forenkling gjennom å håndtere juridisk usikkerhet og fjerne barrierer i det indre markedet. Både lovgivende og ikke-lovgivende tiltak på både tilbuds- og etterspørselssiden vil bli analysert i utformingen av kommisjonens forslag til CEA.
Kommisjonen henter nå innspill fra samfunnsaktører før de skal lansere lovforslag. De etterspør innspill om økonomiske virkemidler, regulatoriske virkemidler og verifiserings- og compliance-mekanismer. Etter planen skal CEA vedtas mot slutten av 2026.
Kommisjonen peker på fire hovedutfordringer
- Ulike tolkninger og implementeringer av EU-regelverk i medlemslandene fører til fragmentering av det indre markedet. Dette gjør det kostbart for virksomheter å omdanne avfall til verdifulle sekundære råmaterialer og hindrer stordriftsfordeler.
- Høyere priser på sekundære råmaterialer reflekterer ikke deres lavere miljøpåvirkning sammenliknet med primære råmaterialer
- Forbrukere og selgere av sekundære råmaterialer møter informasjonsbegrensninger og asymmetrier, atferdsbiaser, overgangskostnader og risiko for svindel.
- Uregistrerte avfallsstrømmer og «lekkasjer» av sekundære råmaterialer, inkludert kritiske råmaterialer, fører til at ressurser forbrennes, deponeres eller eksporteres ulovlig.
Kommisjonens utvalgte fokusområder
- EE-avfall - kritiske råvarer
- Revidering av End-of-Waste
- Forenkling, digitalisering og utvidelse av utvidede produsentansvarsordninger
- Obligatoriske, målrettede, effektive og realistiske kriterier for offentlige anskaffelser av sirkulære varer og tjenester
Høring hos Miljødirektoratet
Europakommisjonen har startet en innspillsrunde (Call for evidence) i arbeidet med å utvikle en Circular Economy Act, som etter planen skal legges frem i fjerde kvartal 2026.
Miljødirektoratet vil sende innspill til EU på vegne av Norge og inviterer derfor norske aktører til å komme med innspill til oss om hvilke hensyn og prioriteringer som bør vektlegges i det videre regelverksarbeidet. Sirk Norge leverer høringssvar til Miljødirektoratet på vegne av våre medlemmer.
Fristen for å melde innspill til Miljødirektoratet er 23.09.25
Relevante rapporter
Én pose – to formål: Papirposer som løsning for både frukt- og grøntpose i butikk og innsamling av matavfall
REdu-studentene Thea Fahlvik og Albertine Marie Unnerud har i sommer jobbet med et prosjekt for å kartlegge hvordan én papirpose kan brukes til to formål: først som handlenett for frukt og grønt, deretter som pose for matavfall. Løsningen, som er inspirert av et svensk pilotprosjekt i Hudiksvall, viser et stort potensial for å redusere plastbruken og forbedre avfallssorteringen i Norge. Prosjektet er finansiert av Handelens Miljøfond med Lars Fugledal AS som prosjektleder og -eier.
Kartlegging av avfallsforskriften kapittel 10a
Den 1. januar 2025 trådte den siste versjonen av avfallsforskriften kapittel 10a i kraft. Her stilles det krav til hvordan kommuner og virksomheter skal sortere ut og samle inn de sju avfallstypene: matavfall, plastavfall, papp-/papiravfall, glassemballasjeavfall, metalleballasjeavfall, park-/hageavfall og tekstilavfall. Avfallsforskriften kapittel 10a har som formål å øke materialgjenvinningen i Norge, på bakgrunn av EUs ambisiøse målsetting om 65 % materialgjenvinningsgrad innen 2035. Kapittel 10a er både en implementering av EUs rammedirektiv for avfall og etablerer særnorske plikter for kommuner og virksomheter for å materialgjenvinningsmålet. Sirk Norge har sammen med REdu studenter kartlagt status for innføringen av den nye avfallsforskriften i Norge
Hovedrapport RBM 2024
Renovasjonsbenchmarking (RBM) er et systematisk verktøy etablert av Sirk Norge i samarbeid med EDC AS og ledende norske aktører, med mål om å støtte målrettet og profesjonell ledelse av regionale renovasjonsvirksomheter. Dette verktøyet er spesielt viktig for offentlige virksomheter som ikke kan bruke konkurranseutsetting for å måle konkurranseevne. RBM gir disse virksomhetene en grundig analyse av deres sterke og svake sider, synliggjør forbedringspotensialer, og gir et solid grunnlag for å lære av beste praksis i bransjen, noe som fremmer en målrettet utvikling.