Hopp til
Om strategien
Beskrivelse
European Green Deal ble lansert av EU-kommisjonen i desember 2019 som en politisk og økonomisk strategi for å gjøre Europa til verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050. Det er ikke ett enkelt regelverk, men en overordnet politisk ramme og veikart for omstilling av hele det europeiske samfunnet og økonomien. Det griper inn i alle sektorer og påvirker alle deler av verdikjeden – fra design og produksjon, til bruk, avhending og ombruk.
Tilknyttede regelverk
Økodesignforordningen
Økodesignforordningen (ESPR) stiller miljø- og sirkularitetskrav til nesten alle produkter i EUs indre marked. Den bygger på prinsipper for holdbarhet, reparasjon, materialgjenvinning og digital sporbarhet gjennom digitale produktpass. Ambisjonen er å gi bedre miljøinformasjon til forbrukere og aktører i verdikjeden. Det digitale produktpasset skal gjøre det enklere å reparere og gjenvinne produkter, og forbedre sporing av problematiske stoffer. Status Forordningen trådte i kraft i EU den 18. juli 2024. Kommisjonen publiserer flerårige arbeidsplaner (f.eks. prioritert tekstiler, jern/ stål, møbler, elektronikk) og vedtar produktspesifikke krav via delegerte rettsakter fra desember 2025. Økodesignforordningen er vurdert som relevant for EØS. Norge, sammen med øvrige EFTA/ EØS‑land, arbeider nå med et felles utkast til innlemmelse i EØS-avtalen. Økodesignforordningen vil gjennomføres i norsk rett ved endringer i lov 25. juni 2024 nr. 69 lov om bærekraftige produkter og verdikjeder. Når økodesignforordningen er innlemmet i EØS-avtalen, vil regjeringen fremme en proposisjon til Stortinget om endring av loven om bærekraftige produkter og verdikjeder.
Batteriforordningen
Batteriforordningen har som overordnet mål å redusere negative miljøpåvirkninger fra hele livsløpet til batterier - fra produksjon til avfall. Behovet for batteriforordningen er grunnet den enorme veksten i batteribruk som kreves av elektrifisering i det grønne skiftet. Forordningen erstatter EUs batteridirektiv fra 2006 (2006/66/EF) og endrer EUs forordning om markedstilsyn og produktsamsvar ( (EU) 2019/1020). Status Batteriforordningen er enda ikke i kraft i Norge, men vil komme i Loven om bærekraftige produkter og verdikjeder etter at felles beslutning i EØS-komitéen er vedtatt.
Emballasjeforordningen
Emballasjeforordningen er det nye EU-regelverket med krav som dekker hele livsløpet til emballasje. Regelverket skal sikre bedre design for ombruk og materialgjenvinning, og redusere mengdene emballasje og emballasjeavfall. Forordningen erstatter emballasjedirektivet (94/62/EC) og endrer EUs forordning om markedstilsyn og produktansvar ((EU) 2019/1020) og EUs direktiv om plastprodukter ((EU) 2019/904).
Nyttige lenker
Relevante rapporter
Én pose – to formål: Papirposer som løsning for både frukt- og grøntpose i butikk og innsamling av matavfall
REdu-studentene Thea Fahlvik og Albertine Marie Unnerud har i sommer jobbet med et prosjekt for å kartlegge hvordan én papirpose kan brukes til to formål: først som handlenett for frukt og grønt, deretter som pose for matavfall. Løsningen, som er inspirert av et svensk pilotprosjekt i Hudiksvall, viser et stort potensial for å redusere plastbruken og forbedre avfallssorteringen i Norge. Prosjektet er finansiert av Handelens Miljøfond med Lars Fugledal AS som prosjektleder og -eier.
Kartlegging av avfallsforskriften kapittel 10a
Den 1. januar 2025 trådte den siste versjonen av avfallsforskriften kapittel 10a i kraft. Her stilles det krav til hvordan kommuner og virksomheter skal sortere ut og samle inn de sju avfallstypene: matavfall, plastavfall, papp-/papiravfall, glassemballasjeavfall, metalleballasjeavfall, park-/hageavfall og tekstilavfall. Avfallsforskriften kapittel 10a har som formål å øke materialgjenvinningen i Norge, på bakgrunn av EUs ambisiøse målsetting om 65 % materialgjenvinningsgrad innen 2035. Kapittel 10a er både en implementering av EUs rammedirektiv for avfall og etablerer særnorske plikter for kommuner og virksomheter for å materialgjenvinningsmålet. Sirk Norge har sammen med REdu studenter kartlagt status for innføringen av den nye avfallsforskriften i Norge
Hovedrapport RBM 2024
Renovasjonsbenchmarking (RBM) er et systematisk verktøy etablert av Sirk Norge i samarbeid med EDC AS og ledende norske aktører, med mål om å støtte målrettet og profesjonell ledelse av regionale renovasjonsvirksomheter. Dette verktøyet er spesielt viktig for offentlige virksomheter som ikke kan bruke konkurranseutsetting for å måle konkurranseevne. RBM gir disse virksomhetene en grundig analyse av deres sterke og svake sider, synliggjør forbedringspotensialer, og gir et solid grunnlag for å lære av beste praksis i bransjen, noe som fremmer en målrettet utvikling.
Mål og statistikk
I 2023 produserte vi i Norge 11,1 millioner tonn avfall hvorav 4 mt er husholdningslignende og 7,1 mt oppstår i næringslivet og industrien.
Dette er en nedgang fra tidligere år. Vi har et bindende mål om 65 prosent materialgjenvinning og forberedelse til ombruk av municipal waste i 2035. Det er et krevende mål å nå. I 2022 nådde Norge bare 37,3 prosent (Eurostat).