Om strategien
Beskrivelse
European Green Deal ble lansert av EU-kommisjonen i desember 2019 som en politisk og økonomisk strategi for å gjøre Europa til verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050. Det er ikke ett enkelt regelverk, men en overordnet politisk ramme og veikart for omstilling av hele det europeiske samfunnet og økonomien. Det griper inn i alle sektorer og påvirker alle deler av verdikjeden – fra design og produksjon, til bruk, avhending og ombruk.
Gå i dybden
European Green Deal
Strategien som gjelder perioden 2019-2025 påvirker mange sektorer, inkludert klima, energi, transport, jordbruk, digitalisering og industri, og krever en betydelig omstilling for næringslivet. Norge, gjennom EØS-avtalen, påvirkes direkte av mange av disse tiltakene, som inkluderer nye krav til produkter og avfall, samt økt fokus på dokumentasjon og bærekraft. Et viktig prinsipp er at alle sektorer og regioner skal bidra, men ingen skal bli etterlatt. Derfor er sosial rettferdighet, omstilling i utsatte regioner, og støtte til utslippsintensive bransjer sentralt. EU Green Deal støttes av betydelige finansielle midler og har globale ringvirkninger, inkludert nye krav til bærekraft i handel og investeringer.
Tilknyttede regelverk
Økodesignforordningen
Økodesignforordningen (2024) stiller miljø- og sirkularitetskrav til nesten alle produkter i EUs indre marked. Den bygger på prinsipper for holdbarhet, reparasjon, materialgjenvinning og digital sporbarhet gjennom digitale produktpass. Ambisjonen er å gi bedre miljøinformasjon til forbrukere og aktører i verdikjeden. Det digitale produktpasset skal gjøre det enklere å reparere og gjenvinne produkter, og forbedre sporing av problematiske stoffer.
Revidert rammedirektiv for avfall (2025)
EU har revidert rammedirektivet for avfall, med særlig vekt på matavfall og tekstiler. Mat og tekstiler er ressursintensive sektorer med stort potensial for sirkulære tiltak som kan redusere global miljøpåvirkning. Forslaget introduserer nye mål for reduksjon av matavfall og krever opprettelse av produsentansvar for tekstiler i alle medlemsland.
Batteriforordningen
Batteriforordningen har som overordnet mål å redusere negative miljøpåvirkninger fra hele livsløpet til batterier - fra produksjon til avfall. Behovet for batteriforordningen er grunnet den enorme veksten i batteribruk som kreves av elektrifisering i det grønne skiftet.
Nyttige lenker
Relevante rapporter
Sirkrapporten 2025
Sirkrapporten 2025 gir en samlet status på hvor Norge står i overgangen til en sirkulærøkonomi. Rapporten peker på gapet mellom ambisjoner og virkelighet, og viser hvordan politikk, rammevilkår og bransjeinitiativer må spille sammen for at Norge skal ta en ledende rolle i den grønne omstillingen
Klimagassregnskap – Veileder for virksomheter i avfallsbransjen (2025)
Veilederen for klimagassregnskap 2025 gir avfallsbransjen en felles standard for hvordan utslipp skal måles og rapporteres. Den skal bidra til mer sammenlignbare resultater, økt troverdighet i rapporteringen og et tydelig grunnlag for bransjens klimaomstilling
Én pose – to formål: Papirposer som løsning for både frukt- og grøntpose i butikk og innsamling av matavfall
REdu-studentene Thea Fahlvik og Albertine Marie Unnerud har i sommer jobbet med et prosjekt for å kartlegge hvordan én papirpose kan brukes til to formål: først som handlenett for frukt og grønt, deretter som pose for matavfall. Løsningen, som er inspirert av et svensk pilotprosjekt i Hudiksvall, viser et stort potensial for å redusere plastbruken og forbedre avfallssorteringen i Norge. Prosjektet er finansiert av Handelens Miljøfond med Lars Fugledal AS som prosjektleder og -eier.
Mål og statistikk
I 2023 produserte vi i Norge 11,1 millioner tonn avfall hvorav 4 mt er husholdningslignende og 7,1 mt oppstår i næringslivet og industrien.
Dette er en nedgang fra tidligere år. Vi har et bindende mål om 65 prosent materialgjenvinning og forberedelse til ombruk av municipal waste i 2035. Det er et krevende mål å nå. I 2022 nådde Norge bare 37,3 prosent (Eurostat).