Hva er status for sirkulærøkonomien i Norge?

På bestilling fra Samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi har Deloitte laget en statusrapport som fastslår at den sirkulære omstillingen i Norge er i tidlig fase. Innsatsen er spredt, usystematisk og ofte avhengig av midlertidig prosjektstøtte.

Regjeringens mål med samfunnsoppdraget er å oppnå en betydelig økning i ombruk, reparasjoner og ressursdeling innen 2035, fordelt på tre konkretiserte delmål.

Rapporten «Hva er status for sirkulær økonomi? – Samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi: Status for tre delmål» kartlegger nåværende status, drivere, barrierer og muligheter på tvers av disse tre områdene.

Her er en oppsummering av hovedfunnene:

Delmål 1: Ombruk og reparasjon

• Status: Ombruk og reparasjon skjer i dag i begrenset skala. For flertallet av forbrukerprodukter er det fremdeles enklere og billigere å kjøpe nytt fremfor å reparere.
• Tekstiler: Nordmenn importerer ca. 15–16 kg tekstiler per person årlig, men bare 1,4 prosent av tekstilene som settes på det norske markedet ombrukes innenlands.
• Elektronikk: Forbruket er høyt (27 kg per person/år). Bytteprogrammer for mobiltelefoner vokser, men nesten 3 av 4 husholdninger har ikke fått reparert et eneste elektronisk produkt de siste fem årene.
• Møbler og bygg: Markedet for brukte kontormøbler har tatt seg opp. I byggebransjen finnes det nå godkjente standarder for ombruk av hulldekker, stål og trevirke, men praksisen gjelder primært større byggherrer og foreløpig i begrenset obmfang.

Delmål 2: Dele fremfor å eie i lokalsamfunnet

• Status: Delingsordninger for innbyggere er i en tidlig oppstartsfase.
• Fritid og transport: Utlån av sport- og fritidsutstyr (som BUA og Frilager) er mest utbredt. Bildeling og samkjøring forblir derimot lite utbredt for de brede lag av befolkningen.
• Barrierer: De fleste tiltakene lever fra «tilskudd til tilskudd» uten langsiktige driftsmodeller. Manglende kjennskap, usikker finansiering og at løsningene ikke er integrert i folks travle hverdag, hindrer skaling.

Delmål 3: Ressursutnyttelse mellom bedrifter

• Status: Stort uutnyttet potensial for industriell symbiose og deling av restråvarer/sideråstrømmer.
• Sektorutvikling: Deler av prosessindustrien (f.eks. Eyde-klyngen) har kommet langt i å utnytte hverandres overskuddsvarme og sidestrømmer. De fleste øvrige bedrifter befinner seg imidlertid på et stadium hvor de kartlegger muligheter snarere enn å realisere dem.
• Barrierer: Utydelige regelverk for når avfall omdefineres til råvare, manglende oversikt over tilgjengelige reststrømmer, og finansieringsordninger som ikke tar høyde for lange industriutviklingsløp.

Rapporten peker på en rekke tverrgående utfordringer:

1. Lite «sirkulært» virkemiddelapparatetRapporten peker på at sirkulærøkonomi sjelden behandles som et mål i seg selv i det offentlige virkemiddelapparatet, men som et underordnet virkemiddel for klimakutt eller sosial inkludering. Dermed mangler det tilskuddsordninger og rammebetingelser som er spisset mot å bygge levedyktige, kommersielle og sirkulære forretningsmodeller.
2. Skjevt prisforhold (arbeid vs. råvarer):Høye arbeidskostnader i Norge gjør reparasjon og manuelle ombruksprosesser dyre sammenlignet med masseproduserte, billige nyvarer fra utlandet.
3. EUs regelverk som pådriver:Kommende EU-regelverk (som Økodesigndirektivet, «Right to Repair» og digitale produktpass) vil tvinge frem mer holdbare og reparerbare produkter, men nasjonale tiltak på pris og tilgjengelighet er helt nødvendige ved siden av.