Hva skal til for å redusere materialbruken?

EUs sirkulære handlingsplan har mål om å frikoble økonomisk vekst fra ressursforbruk, gjøre bærekraftige produkter til normen, eliminere avfall og gjøre Europa klimanøytralt innen 2050.

En ny studie gjort på vegne av EUs Directorate-General for Environment (DG ENV) har nå evaluert sirkulærpolitikken, for å gi et bedre beslutningsgrunnlag for tiltak som gjør at dette målet nås.

Studien modellerte effektene av en rekke sirkulær- og klimapolitiske tiltak på materialutvinning og -forbruk, i tillegg til å vurdere bredere økonomiske, sosiale og miljømessige konsekvenser.

Spissede tiltak mot både produksjon og forbruk

Resultatene tyder på at dagens klimapolitikk ikke er effektiv ift. å redusere materialbruken. Det som trengs er en kombinasjon av sirkulære politiske tiltak på både tilbuds- og etterspørselssiden som retter seg mot en rekke råvarer i alle ledd av verdikjeden.

Forskerne brukte et globalt, økonomiomfattende modelleringsrammeverk som inkluderte både fremtidsrettede tiltak, som finansielle virkemidler for å stimulere til gjenvinning, og etterspørselstiltak for å dreie samfunnet mot et lavere forbruk.

For å evaluere effekten av ulike politiske alternativer modellerte studien et sett med scenarioer for overgangen til en sirkulær økonomi:

• Det første settet med scenarioer (etterspørselssiden) fokuserte på politikk som skattlegger primærproduksjon av varer og subsidierer bruk av resirkulerte materialer – for eksempel utvinningsavgifter på industrimineraler (som kalkstein, kvarts og feltspat).
• Det andre settet med scenarier (tilbudssiden) fokuserte på sirkulære tiltak som påvirker tidlig produktdesign og forbruk, som å forlenge produkters levetid og redusere forbrukernes etterspørsel.

Studien undersøkte også et kombinert scenario med tiltak på både tilbuds- og etterspørselssiden, og sammenlignet dette med et "business-as-usual"-scenario der de økende trendene i produksjon og materialbruk fortsatte.

I tillegg vurderte studien et sett med ambisiøse klimatiltak innenfor EUs grønne giv for å se hvordan disse kan utfylle sirkulæragendaen, og omvendt. Målet var å se hvordan avkarbonisering (tiltak rettet mot utvinning av fossilt brennstoff og CO2-utslipp) kan påvirke materialforbruket, og om det kan oppstå utilsiktede, negative effekter. Under dette scenarioet antok de fallende kostnader for fornybar elektrisitet og økt energieffektivitet, i tillegg til å vurdere effekten av CO2-prising, fjerning av subsidier til fossilt brennstoff og økte avgifter på petroleumsprodukter – men uten eksplisitte tiltak rettet mot å redusere materialbruken.

Vurderingen viste at sirkulære tiltak på etterspørselssiden, som de som støtter endringer i forbruk, produktdesign og levetid, fører til en reduksjon i den samlede materialbruken. For eksempel fører scenarioet for endret forbruksmønster til en reduksjon på 2,3 prosent i utvinningen av alle materialer i Europa, og en nedgang på 2,6 prosent i materialfortavtrykket. Tiltak for å begrense klimaendringene viste seg å ha stor innvirkning på utvinningen av innenlandsk fossilt brennstoff, men mindre innvirkning på det generelle materialforbruket.

Finanspolitikken retter seg mot produksjonen ved å straffe aktiviteter som avhenger av primærmaterialer. Denne tilnærmingen har et snevrere fokus på utvalgte materialer (f.eks. metaller eller plast), og reduksjonen i innenlandsk produksjon kan føre til materiallekkasje, dvs. økt produksjon i andre land for å dekke etterspørselen.

Studien viste for eksempel at en avgift på utvinning av ikke-metalliske mineraler reduserte utvinningen av disse med 4 prosent, men bare 1,1 prosents reduksjon i materialforbruk. Dette indikerer at landene henter materialer fra land utenfor egne grenser. I denne sammenhengen vil klimatoll eller grensejusteringstiltak innenfor finanspolitikken kunne redusere slik materiallekkasje.

Kan gi en 15 prosents reduksjon i materialbruk i 2030

Resultatene tyder på at en sirkulærpolitisk tiltakspakke som er rettet både mot produksjons- og forbrukssiden kan gi en reduksjon på 15 prosent i materialutvinningen i hele Europa i 2030 sammenlignet med 2021, målt mot "business-as-usual".

Forskerne undersøkte også de bredere sosiale og økonomiske konsekvensene av en sirkulær omstilling. De viste at på europeisk nivå vil den samlede kostnaden for å implementere det kombinerte scenarioet være rundt 1 prosent av BNP i 2030. Altså en beskjeden kostnad, som i tillegg vil redusere forurensning og øke biologisk mangfold.