Høringssvar til forslag om endringer i klimaloven

Norges klimaregnskap dekker aktiviteter i avfall- og gjenvinningsbransjens kjernevirksomhet særlig når det gjelder

• CRT 5A: utslipp fra deponier
• CRT 5B: utslipp fra biologisk behandling av fast avfall
• CRT 5C: forbrenning og åpen brenning av avfall
• CRT 1A1: forbrenning av avfall med energiutnyttelse
• CRT 5D: avløpsvannbehandling og utslipp

Sirk Norge finner det usikkert om forslaget om lovfesting av kravene til dokumenterte klimaplaner vil tilføre klimaloven en faktisk styringsmulighet for Stortinget, og er derfor kritisk til forslaget.

Som regjeringen selv sier i høringsnotatet:

"Forslagene legger ikke føringer for hvilke politiske løsninger, veivalg og virkemiddelbruk som skal tas i bruk for å oppfylle klimamålene og hindre skadevirkninger fra klimaendringer."

Miljødirektoratet har i flere år på oppdrag fra KLD utarbeidet årlige kunnskapsgrunnlag tilknyttet Norges klimamål, en rapportserie kalt "Klimatiltak i Norge". Rapportserien har ikke vært gjenstand for høringer.

Sirk Norge kan ikke ut fra høringsnotatet finne en konkret nok innretning som tilsier at Stortinget vil ha en reell påvirkningsmulighet på regjeringens klimapolitikk. Foreslått §7 sier at "Planen og etterfølgende oppdateringer skal legges frem for Stortinget" og §9 plasserer dette i de årlige budsjettproposisjonene.

Norge ligger allerede bak skjema for oppfyllelse av frivillig innmeldte mål i Parisavtalen. Det vil være lite formålstjenlig dersom klimaplaner og kunnskapsgrunnlag blir håndtert som forhandlingskort i foreslåtte statsbudsjett som med overlegg har blitt utstyrt med for lite kraftfulle virkemidler. Regjeringens signaler er samtidig i økende grad preget av å "outsource" klimareduksjoner gjennom EU og internasjonale mekanismer.

Det forventes derfor at eventuelle innvendinger fra Stortinget til innholdet i fremlagte planer vil ende som de aller fleste anmodningsvedtak gjør: Rapporteringen avsluttes av regjeringen etter at egen eksisterende politikk er vurdert som tilstrekkelig - tross at nasjonale indikatorer og Stortingets anmodningsvedtak tilsier det motsatte.

Venstre foreslo høsten 2025 at grønn bok skulle legges frem som en egen sak for Stortinget. Dette ble ikke støttet av Ap-regjeringen i energi- og miljøkomitéens innstilling 55 S (2025-2026), se mindretallsforslag 4.

Et eksempel på at kunnskapsgrunnlaget for eksisterende norsk klimapolitikk ikke er virkningsfull nok, er ESAs 'early warning report" til Norge, som i 2025 påpekte at vi ikke oppfyller vår nasjonale forpliktelse om materialgjenvinning av minst 50 % av plastemballasjeavfallet. Dette skjedde etter at Miljødirektoratet i kunnskapsgrunnlagrapporten "Klimatiltak i Norge mot 2030: Oppdatert kunnskapsgrunnlag om utslippsreduksjonspotensial, barrierer og mulige virkemidler - 2023" omtalte tiltak E02 Utsortering av plastavfall til materialgjenvinningslik:

"Plasttiltaket inkluderes som nulltiltak (387).
387 Nulltiltak: Det vil si at tiltaket vil utløses uten ytterligere virkemiddelbruk uten at det foreløpig er inkludert i referansebanen."

Tiltaket var derfor ikke lenger del av kunnskapsgrunnlaget påfølgende år - tross manglende måloppfyllelse. Sirk Norge mener (selv uten ESAs rapport) det var selvforklarende og åpenbart både i 2023 og i ettertid at tilstrekkelig utsortering av plastavfall til materialgjenvinning IKKE ville oppfylle nasjonalt gjenvinningsmål!

Betydelige - og for store - mengder plast går fremdeles til forbrenning, hvilket utgjør en signifikant kilde til klimagassutslipp. Enhetskostnaden for tiltak rettet mot økt utsortering er lavere enn enhetskostnaden for CCS. Lønnsomheten for bransjen er større ved økt utsortering for materialgjenvinning enn ved CCS-tiltak. Men - manglende virkemiddelbruk på årsaksdempende tiltak som utsortering medfører at behovet for symptomdempende tiltak som CCS bare øker.

For Sirk Norges medlemmer innen innsamling, sortering og gjenvinning er for svak virkemiddelbruk innen utsortering og materialgjenvinning av fossile avfallskomponenter direkte ødeleggende for bransjens konkurranseevne og omstillingsevne, sammenlignet med våre Europeiske naboland. Utfordringen henger nært sammen med det faktum at avfallshåndtering skjer i et internasjonalt marked. For Sirk Norges medlemmer med avfallsforbrenningsanlegg, har finansiering av CCS-tiltak allerede vært et utfordrende tema i en årrekke.

Behovet for å ta lederrollen og bli et foregangsland på sirkulærøkonomi er stort, men i altfor liten grad underbygget av regjeringen i form av reelt omstillende politikk - tross at formuleringen har stått på papiret som en nasjonal strategi siden juni 2021.

I beste fall (dvs en regjering som på eget initiativ sikrer tilstrekkelig virkemiddelbruk) vil forslaget til lovfesting bare være en formalitet for noe som allerede gjennomføres.

I verste fall (dvs en regjering som ikke ønsker eller klarer å prioritere tilstrekkelig virkemiddelbruk) vil forslaget ikke representere en tilstrekkelig kontrollmekanisme.

Sirk Norge ber derfor regjeringen trekke og omarbeide forslaget, for å utforme en mer forpliktende innretning av hvordan regjeringen kan gis styringskorreksjoner for virkemiddelbruken til de nasjonale klimamålene, herunder en sterkere påvirkningsmulighet for Stortinget enn de årlige statsbudsjettproposisjonene.