Fra fruktpose til matavfallspose? Ny rapport viser at det lar seg gjøre

Kunder i to dagligvarebutikker har testet nye frukt- og grøntposer som også kan brukes til matavfall, og resultatene viser bred støtte for ordningen.

Prosjektet, som er et samarbeid mellom COOP Norge, lokale avfallsselskaper, Asker kommune og Mepex, fikk finansiering fra Handelens Miljøfond.

Vil ha plasten vekk fra frukt og grønt-hyllene

Bakgrunnen er EUs kommende forbud mot tynne plastposer og unødvendig plastemballasje. Kravet gjelder fra 1. januar 2030. Extra Askerholmen testet en bionedbrytbar pose, mens Extra Jevnaker brukte papirpose. Hele 84 prosent av kundene gjenbrukte posene til matavfall, og papirposen fikk best vurdering.

Forsøket viser at en pose med to formål kan redusere plastbruken betydelig. COOP ønsker nå å bruke erfaringene til å utvikle en felles bransjeløsning, men peker på at dagens ulike kommunale systemer for matavfallsposer er en utfordring. For å lykkes trengs standardisering på tvers av kommuner og dagligvarekjeder.

Avfallsselskapene understreker også fordelene ved papirposer, blant annet fordi plast skaper problemer i biogassanlegg. Flere håper at testprosjektet kan bane vei for mer plastfrie løsninger nasjonalt.

Fire anbefalinger for en nasjonal løsning

Sommeren 2025 gjennomførte de to REdu-studentene Thea Fahlvik og Albertine Marie Unnerud prosjektet "Én pose – to formål: Papirposer som løsning for både frukt- og grøntpose i butikk og innsamling av matavfall". Prosjektet ble finansiert av Handelens Miljøfond.

Prosjektet avdekket fire hovedutfordringer som må løses om vi skal få på plass en nasjonal løsning der papirposer erstatter plast- og bioposer i frukt- og grøntavdelingen:

• Overgang til papirposer i kommunene: I dag bruker kun 44 norske kommuner papirposer til matavfall. En overgang krever politisk vilje, faglige argumenter, og økonomiske insentiver som favoriserer papir. En nasjonal informasjonskampanje som vektlegger fordelene med papir og konsekvensene av plast kan skape etterspørsel fra innbyggerne og gi kommunene handlingsrom til å endre praksis.
• Felles system mellom kommune og grossist: Matavfallsposene må være godkjent av kommunen før de kan distribueres av grossistene. For å unngå fragmentering og sikre enhetlige standarder, må det etableres et felles nasjonalt samarbeid mellom kommuner (representert ved Samfunnsbedriftene og Sirk Norge) og dagligvarebransjen (representert ved Dagligvareleverandærenes Forening og Dagligvarehandelens Miljøforum).
• Tydelig kostnadsdeling: Ansvaret for posens kostnad må avklares. Rapporten foreslår at butikkene betaler for posen som brukes til frukt og grønt, mens kommunene dekker kostnaden for bruken som matavfallspose. Ved å la grossistene distribuere posene direkte til butikken, kan man redusere logistikkostnader for kommunen.
• Enhetlig og tydelig informasjon: En god teknisk løsning vil ikke lykkes uten god kommunikasjon. Posen må i seg selv fungere som informasjonsbærer med tydelig symbolbruk og instruksjoner. I tillegg er det behov for en felles nasjonal informasjonskampanje som forklarer hvorfor den nye posen er bedre for miljøet og hvordan den skal brukes riktig.

Les mer om REdu-prosjektet og se rapporten her: