Slik påvirker EU oss – og slik kan vi påvirke EU

Sirk Norges myndighetskontakt Elin Hansen, og EU-rådgiver Emilie Rohde Larsen dro i slutten av mars til Brussel, og deler innsikten her:

EU-reguleringer er relevant for norske aktører som håndterer avfall og gjenvinner produkter og materialer

Norge er del av det europeiske økonomiske samarbeid (EØS) som knytter norsk økonomi tett til Europa. 80% av vår eksport går til EU og Storbritannia. Det er EØS-avtalen som gir norsk næringsliv tilgang til EUs indre marked med fri flyt av varer, personer, tjenester og kapital. Norge er gjennom EØS-avtalen pliktig til å implementere EU-regelverk som gjelder det indre markedet i Norsk lov. Hovedformålet med EØS-avtalen er å sørge for like konkurransevilkår mellom landene, og virkemiddelet er regulering.

WSR, PPWR og CRMA er forkortelser for EU-regelverk som alle er EØS-relevante, henholdsvis Avfallstransportforordningen, Emballasjeforordningen og Forordning om kritiske råmaterialer.

Nå pågår også viktige diskusjoner i Brussel om en omfattende reform av utvidet produsentansvar (EPR). Målet er å harmonisere reglene på tvers av Europa og sikre at miljøgebyrene produsentene betaler i større grad reflekterer kostnadene med gjenvinning (økomodulering).

Disse er noen av mange EU-regelverk som påvirker gjenvinning og sirkulærøkonomi. Utover pliktene i EØS-avtalen, er EU-reguleringene særlig relevante for gjenvinningsbransjen i Norge, i og med at brorparten av ressursene i avfallet som kastes og sorteres her hjemme eksporteres til materialgjenvinningsanlegg i Europa.

Det er nå EUs nye overordnede regelverkspakke Clean Industrial Deal (CID) som setter rammen for revideringer og nye regelverk som skal støtte EUs ambisiøse mål om å bli et klimanøytralt kontinent innen 2050.

Målet med Clean Industrial Deal er å koble klimakutt tettere til industrien. Samtidig står økt europeisk selvforsyning av materialer høyt på agendaen for å redusere EUs avhengighet til andre land, særlig Kina. Et av virkemidlene for økt europeisk selvforsyning er gjenvinning. En hel seksjon i Clean Industrial Deal er dedikert til sirkularitet og målet er å doble gjenvinning av materialer i Europa innen 2030 (fra 11,8% til 24%).

Nye reguleringer relatert til gjenvinning som forventes som følge av Clean Industrial Deal er blant andre EUs nye bioøkonomistrategi, ny forordning om industriutvikling (Industrial Accelerator Act) og en ny lov om sirkulærøkonomi (Circular Economy Act). I tillegg pågår et omfattende arbeid for å forenkle og strømlinjeforme eksisterende regelverk.

Slik skal det finansieres

Med nye prioriteringer i EU følger alltid finansieringsmidler, og det pågår nå beslutningsprosesser om rammene for det nye Horisont Europa og et nytt konkurranseevnefond for perioden 2028–2034. Europakommisjonen har foreslått å nesten doble det totale budsjettet til forskning og utvikling til 175 milliarder euro (ca. 2 000 milliarder kroner), hvorav en del av midlene er øremerket sirkulærøkonomi og gjenvinning. Gjennom den nye handlingsplanen REsourceEU legges det opp til å mobilisere over 3 milliarder euro spesifikt for å styrke europeisk gjenvinningskapasitet, med et mål om at 25% av strategiske råvarer skal gjenvinnes innen 2030. Endelige beslutninger om størrelsen på det nye forskningsprogrammet til EU forventes i 2028 sammen med EUs langtidsbudsjett.

Norge bidrar i dag med ca. 4,8 milliarder kroner årlig for å delta i disse programmene, et beløp som forventes å øke i takt med EUs ambisjoner. En nyhet med Clean Industrial Deal er at en større andel av midlene flyttes fra ren forskning til industrialisering og oppskalering. Dette betyr at norske aktører innen gjenvinning og sirkulærøkonomi nå kan få tilgang til kapital som er direkte rettet mot å bygge sirkulære verdikjeder i stor skala, for å sikre europeisk uavhengighet og konkurransekraft.

Gjennom den nye plattformen for kritiske råmaterialer har EU etablert en felles mekanisme for å sikre Europas forsyning i en urolig geopolitisk tid. Plattformen fungerer som et koordinerende ledd for felles innkjøp og etterspørselsaggregering, noe som er direkte relevant for å nå mål om å gjenvinne 25% av EUs behov for kritiske råvarer innen 2030 (CRMA).

For norske aktører er dette verktøyet viktig, fordi det legger til rette for åpenhet i markedet og koordinering av infrastruktur. Norske aktører som håndterer avfall og gjenvinner produkter og materialer burde koble seg på denne plattformen som skal sikre at EU/EØS-partnere kan stabilisere tilgangen på kritiske råvarer i Europa.

Hvordan kan norske aktører påvirke regelverksutvikling i EU?

Norge er som kjent ikke EU-medlem, og er derfor ikke representert i EU-parlamentet, EU-rådet eller EU-kommisjonen, som er de lovgivende institusjonene i EU. Medlemsland representeres i alle hovedinstitusjonene og har rettmessig innflytelse på regelverksutvikling og vedtak. Den største muligheten for innflytelse er før Kommisjonens lovforslag. Aktører fra EU-landene arbeider med å påvirke sine nasjonale representanter for å påvirke stemmer som støtter deres interesser.

Gjennom EØS-avtalen har også norske aktører anledning til å påvirke regelverksutvikling i EU hvis det gjelder EUs indre marked. Helt overordnet kan EØS/EFTA-landene Norge, Island og Lichenstein påvirke utformingen av nye EU-regelverk, selv om de ikke har rett til å avgi stemme om vedtak. Nedenfor listes ulike formelle arenaer norske aktører kan påvirke utforming av nye EU-reguleringer.

1. Alle virksomheter og innbyggere kan svare på offentlige høringer om nye regelverk og gi tilbakemelding om eksisterende EU-lovverk gjennom nettportalen Have Your Say. Fra norske aktører ønsker kommisjonen særlig innspill om tekniske data, kunnskap og behov. Sirk Norge informerer om relevante høringer på vår EU-side, og kan ta imot innspill for å svare på vegne av medlemmene.
2. EFTA sekretariatet har dialog med EU-beslutningstakere på daglig basis. Påvirkning på utformingen av regelverk kan skje gjennom at EØS/EFTA-landene leverer en samlet formell EØS/EFTA-kommentar direkte til EU-kommisjonen eller at EØS/EFTA- landene lager felles posisjonsnotat om spesifikke saker.
3. Nordmenn kan delta i ekspertgrupper under EU-kommisjonen når det skal utformes regelverk som er EØS-relevant, men representanten har ikke stemmerett. Kommisjonens ekspertgrupper Det er i hovedsak tre veier til en slik posisjon:
   1. Uavhengige fagpersoner kan registrere seg i EUs database for eksperter og søke om å delta i ekspertgruppe for å ytre sine personlige meninger.
   2. Organisasjoner som er registrert i EUs åpenhetsregister kan søke om å ha en representant i ekspertgruppe som fremmer deres felles interesser. Sirk Norges medlemmer har tilknytning til flere av kommisjonens ekspertgrupper gjennom organisasjonene CEWEP, ECN og ACR+.

Departement og direktorat kan utnevne ansatte til å representere Norges interesser.

Sirk Norge er for øyeblikket medlem av tre internasjonale organisasjoner som arbeider daglig med å påvirke regelverksutviklingen i EU:

• ACR+ (Association of Cities and Regions for sustainable Resource management) er et internasjonalt nettverk av byer og regioner som fremmer bærekraftig ressursforvaltning og sirkulærøkonomi. De fungerer som et bindeledd mellom lokale myndigheter og EUs beslutningstakere, og jobber særlig med avfallsforebygging, ombruk og utvikling av tekniske verktøy for å måle ressursutnyttelse i kommunene.
• ECN (European Compost Network) er den ledende organisasjonen for biologisk avfallsbehandling. De bistår EU med ekspertise for å utvikle kvalitetsstandarder for kompost og biogjødsel, og kjemper for rammevilkår som fremmer kildesortering av bioavfall og tilbakeføring av næringsstoffer til matjorda.
• CEWEP (Confederation of European Waste-to-Energy Plants) representerer operatører av avfallsforbrenningsanlegg med energiutnyttelse. De arbeider for at energiutnyttelse anerkjennes som en nødvendig del av en sirkulær økonomi som holder materialkretsløpene rene. De er en sentral stemme i diskusjonene om EUs kvotesystem (ETS) og taksonomi for å sikre at restavfall som ikke kan materialgjenvinnes, blir behandlet på en måte som både produserer energi og fjerner miljøgifter fra kretsløpet.

EØS-avtalen forsinker implementering av EU-regelverk

Samtidig som EU arbeider med å utvikle nye regelverk, har Norge og de to andre EØS/EFTA-landene Lichenstein og Island et enormt etterslep av EU-reguleringer som er vedtatt og skal implementeres i EØS-avtalen og nasjonale lovverk. Kommisjonen ber om at i 2026 må EØS/EFTA-landene redusere etterslepet og prioriteringene burde ligge på karbontoll (CBAM), rettsakter under EU Green Deal og forenklingsagendaen.

Et etterslep mellom EU og EØS/EFTA er naturlig fordi EØS/EFTA begynner de offisielle prosessene etter at regelverk er vedtatt i EU. Etter at EU vedtar en rettsakt skal EØS/EFTA landene vurdere relevans og bestemme hvordan rettsakten skal implementeres i EØS-avtalen før det kan implementeres i nasjonal lovgivning. Oftere og oftere berører EU-regelverk flere ulike saker samtidig, og dette gjør vurderingene om EØS-relevans mer komplisert og mer tidkrevende.

EØS/EFTA-landet Island skal høsten 2026 ha en folkeavstemning om hvorvidt det skal avholdes en folkeavstemning om EU-medlemskap. Dette er en unik situasjon, da ingen nasjon tidligere har gått fra å være et EØS/EFTA-land til å bli fullverdig EU-medlem. Prosessene på Island vil sannsynligvis gi oss i Norge mer kunnskap om hvilke steg som venter dersom nasjonen ønsker tettere integrering eller medlemskap.