– CCS på avfallsforbrenning er en «no brainer»

Miljødirektoratet slår i rapporten Klimatiltak i Norge 2026 fast at karbonfangst og -lagring (CCS) er det mest effektive klimatiltaket for norsk industri. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen fulgte opp med følgende uttalelse:

«Vi kommer ikke til å lykkes med å nå våre klimamål hvis vi ikke også lykkes med karbonfangst og -lagring.»

Sikrer negative utslipp

I Miljødirektoratets rapport trekkes det frem at karbonfangst fra avfallsforbrenning er ekstra viktig, da denne sektoren ikke har andre måter å redusere klimautslipp på, og fordi karbonfangst på avfallsforbrenningsanlegg også vil fange utslipp fra biogene kilder, noe som vil gi negative utslipp.

Rapporten peker særlig på perioden frem mot 2035 som avgjørende for å realisere betydelige utslippskutt i sektoren.

– Vi er glade for at rapporten viser at CCS er det mest effektive virkemiddelet tilgjengelig, særlig i perioden frem til 2035, sier Jon Iver Bakken, bærekraftsjef i Hafslund Celsio, og leder for Sirk Norges fagforum for avfallsforbrenning.

– Rapporten viser klart at avfallsforbrenningsanleggene ikke har noen reelle alternativer til karbonfangst for å kutte utslipp, samt at de kan være store kilder til karbonfjerning.

Miljødirektoratet peker på rammevilkår

I rapporten anslår Miljødirektoratet at rundt halvparten av de norske avfallsforbrenningsanleggene kan få på plass CCS innen 2035. Dette forutsetter imidlertid at rammevilkårene styrkes betydelig. Her viser direktoratet til behovet for en mer målrettet og forutsigbar virkemiddelbruk.

– Dette støtter vi, men da må, som Miljødirektoratet selv skriver, rammevilkårene på plass, sier Bakken.

– Vi er derfor svært fornøyde med at direktoratet foreslår en styrket virkemiddelpakke med både et større punktutslippsprogram med kontinuerlige utlysninger og en rettighetsbasert ordning for karbonfjerning, i tillegg til at staten kan ta en koordinerende risikoavlastende rolle mellom fangst og lageraktørene.

Kostbare CCS-prosjekter

Rapporten understreker at utvikling av CCS-prosjekter er kostbart. Utviklingsfasen før investeringsbeslutning innebærer omfattende tekniske utredninger og finansielle avklaringer, noe som kan være krevende for aktørene. Miljødirektoratet mener støtten til slike prosjekter bør styrkes.

– Per i dag er det flere aktører som ikke tør å ta den økonomiske kostnaden med å modne CCS-prosjektene sine ytterligere, ettersom usikkerheten rundt fremtidige rammevilkår er for stor, sier Bakken.

– CCS er en «no brainer»

– At rammevilkårene for avfallsforbrenningsaktørene er for uforutsigbare er noe vi har varslet om lenge. Det er bra at Miljødirektoratet er så tydelige på at dette må endre seg. Å få på plass karbonfangst- og lagring ved norske avfallsforbrenningsanlegg er en «no brainer». Da kan vi også få betydelige negative utslipp, sier Kåre Fostervold, administrerende direktør i Sirk Norge.

– 2035 er ikke så lenge til, så her gjelder det for politikerne å brette opp ermene og få på plass bedre rammevilkår og virkemidler som gir bedre risikodeling mellom stat og næringsliv, slik at vi får fortgang i CCS-utbyggingen ved norske avfallsforbrenningsanlegg.