Er en sirkulær tekstilnæring i Europa mulig?

Det fireårige prosjektet CITUSAC har hatt mål om å øke sirkulæritet og bærekraft i den europeiske tekstil- og klessektoren ved å teste ut digital reparasjon og demontering, ta i bruk nye resirkuleringsmetoder, og ved å endre atferden til både bransjen og forbrukerne.

I slutten av september 2026 publiserte de sine resultater, også resultatene fra de tre tekniske pilotene prosjektet har gjennomført. Her er en kort oppsummering av de tre pilotene:

Pilot 1: Reparasjon og demontering

Denne piloten fokuserte på fysiske løsninger for å forlenge levetiden til klær eller klargjøre dem for resirkulering:

Halvautomatisert glidelåsreparasjon: Her ble det utviklet en arbeidsstasjon for reparasjon av glidelåser med digital veiledning av reparatøren. Dette kuttet reparasjonstiden (bytte av glidelås) fra 45 minutter til 10 minutter, og gjorde at ansatte uten sybakgrunn kunne utføre reparasjonen.

Demontering av verneutstyr (PPE): Piloten ble gjort med brannmannsklær, og det ble utviklet en stasjon som skulle bruke automatikk til å fjerne reflekser og kutte opp brannmannsklærne slik at de spesialiserte (og dyre) materialene kunne gjenbrukes. Piloten viste at dette var krevende, fordi plaggene ikke var designet for å tas fra hverandre.

Pilot 2: Sortering med smartteknologi og AI

Denne piloten testet en arbeidsstasjon som kombinerte NIR-spektroskopi (nær-infrarød), RFID-merking, digitale produktpass og bildebasert kunstig intelligens. Systemet hjalp sortererene med å avgjøre hvordan tekstilene best kunne håndteres; om de kunne gå direkte til ombruk, trengte reparasjon, eller burde sendes til mekanisk eller kjemisk resirkulering.

Piloten konkluderte med at ingen av disse teknologiene var tilstrekkelig alene, men ved å kombinere data og AI-modeller får man langt mer presis sortering enn om tekstilene kun vurderes manuelt.

Pilot 3: Fiber-til-fiber-resirkulering

Den tredje piloten tok for seg utfordringene ved å gjøre gamle bomulls- og polyestertekstiler om til ny tråd av høy kvalitet. Det ble testet om det var mulig å fjerne gamle fargestoffer og finish fra resirkulert polyester ved hjelp av løsemiddel- og CO₂-baserte metoder. Det ble også testet om det var mulig å tilpasse teknologi for polyesterproduksjon fra PET-flasker til produksjon av ny tråd fra resirkulert polyester.

En siste test gikk ut på å løse utfordringen med at resirkulering av bomull gir kortere og svakere tekstilfibre. Her ble det utviklet en løsning der en tynn forsterkningstråd (polyester eller viskose) mates inn i spinnemaskinen sammen med de korte bomullsfibrene, noe som gjorde det mulig å spinne tråd med opptil 80 prosent resirkulert innhold. CISUTAC mener disse testene viser at fiber-til-fiber-resirkulering av både bomull og polyester kan gi kvaliteten som etterspørres kommersielt.

Hvordan få folk med?

I tillegg til de tekniske pilotene, har CISUTAC også gjennomført omfattende forbrukerforskning (f.eks. spørreundersøkelser, intervjuer, reparasjonspiloter i butikk og garderobestudier med kunstig intelligens) for å kartlegge folks (manglende) sirkulære valg. Innsikten om alt fra psykologien i det til praktiske hindringer (tilgang og pris på reparasjonstjenester) er oppsummert i retningslinjer for å hjelpe merkevarer og lokalmyndigheter med å utforme mer effektive tiltak.

Det ble også gjennomført nasjonale holdningskampanjer i regi av Oxfam Ireland, Oxfam Belgium (som selger brukte klær) og Decathlon Italy (som selger sports- og fritidsutstyr). Kampanjene kombinerte digitalt innhold, influensersamarbeid, reparasjonsverksteder og stylingøkter, og nådde godt over målet på 2 millioner visninger.

I tillegg utarbeidet prosjektet anbefalinger til hvordan lokale og regionale myndigheter kan effektivisere klesinnsamling, bedre håndtere yrkesklær, og få innbyggerne til å legge om til et mer bærekraftig forbruk.