
Kommisjonen startet arbeidet med å harmonisere merkeordningen for kildesortering av emballasje, og først ut, som med all EU-lovgivning, er å utarbeide en konsekvensanalyse av mulige tiltak.
I den anledning har Avfall Norge, sammen med våre nordiske kollegaer og én av våre europeiske paraplyorganisasjoner, Municipal Waste Europe, avholdt møter med Kommisjonens Joint Research Centre – og DG Miljø, som er Kommisjonens avdeling for miljøsaker.
Suksess i Norden
Å harmonisere merkeordninger reiser en rekke problemstillinger – slik vi også så på nordisk nivå. Det ekisterer jo allerede en rekke ulike ordninger i ulike land, men egne symboler og fargebrukeksisterende ordninger, farger, og symboler. Kostnadsimplikasjoner står derfor sentralt. Kommisjonen og EU-samarbeidet er generelt opptatt av «subsidiaritetsprinsippet» – dvs at EU ikke skal vedta lover på områder som kan reguleres på nasjonalt – eller regionalt nivå. Derfor er den første syretesten hvilken fordel og utbytte landenes tiltak for kildesortering av emballasje kan ha av en harmonisering kommunikasjonsverktøy på tvers av landegrensene?
Fra Avfall Norges side har vi lagt vekt på suksessfaktorene ved at ordningen legger opp til en harmonisert farge- og symbolbruk for kildesortering langs hele verdikjeden: i hjemmet, på jobben, i det offentlige rom, på gjenvinningsstasjoner og, ikke minst, på produktenes emballasje. Kostnadsbesparelser for produsentansvarsorganisasjonene og kommuner er også et viktig argument, fordi de ikke lenger har behov for å utvikle egne systemer, som i seg selv er kostnadsdrivende.
Tett samarbeid med produsentene er viktig
Norske erfaringer med for eksempel Coop som ønsker å fjerne alle varer med restavfall-emballasje vekket særlig interesse. At merkeordningen kan føre til at detaljforhandleren kan bruke sin markedsmakt overfor produsentene er en verdifull erfaring. Det gjør at harmoniser merkeordning bidrar til at både forbrukerkrav og myndighetskrav overføres via detaljhandelen til produsentene, i tråd med intensjonen i produsentanvarsordningene.
Danskene har også svært gode erfaringer med ordningen, som de selv var opphavet til. Danske myndigheter har satt krav til kommunene om å ta i bruk merkeordningen på avfallsbeholdere. I motsetning til Norge og Sverige har ikke Danmark innført produsentansvarsordning på emballasje enda.
Prosessen videre
Utvikling av EUs regelverk er en omfattende og tidkrevende prosess. Neste steg er at Kommisjonen vil utlyse en høringsrunde for å innhente innspill fra andre relevante aktører i den berørte verdikjeden – fra produsenter, til forbrukere og avfalls- og gjenvinningsbransjen. Deretter vil forslaget drøftes med eksperter fra EU-landene, deriblant Norge, før det blir presentert for EUs beslutningsorgan; Ministerrådet og Europaparlamentet. Arbeidet vil antakelig ta i alt mellom tre og fem år.
Relaterte nyheter

Hva skal til for å redusere materialbruken?
En ny konsekvensanalyse viser at tiltak rettet mot produksjon og forbruk kan redusere materialutvinningen i Europa med 15 prosent.

Anslår 50 prosent økning i avfallsmengder innen 2050
World Bank Groups 2026-rapport «What a Waste 3.0» etterlyser faste investeringer for å få på plass mer bærekraftig avfallshåndtering.

Ber om utsettelse av Emballasjeforordningen (PPWR)
138 industriledere ber om utsettelse av Emballasjeforordningen (PPWR), som skal tre i kraft i august 2026, da de mener utfyllende regler mangler. De møter motbør hos Zero Waste Europe.
