EU sliter med å nå avfallsmål

EU har de siste årene strammet inn regelverket og hevet ambisjonsnivået for hvordan husholdningsavfall og husholdningslignende avfall fra virksomheter (municipial waste) skal innsamles og behandles. Målet er å skape et mer sirkulært Europa der ressursene tas bedre vare på.

Husholdningsavfall og tilsvarende avfall fra butikker, kontorer og andre virksomheter utgjør rundt 27 prosent av alt avfall som genereres i EU. Å forbedre håndteringen av dette avfallet er vesentlig om EU skal bli et klimanøytralt og bærekraftig samfunn.

Men en ny revisjonsrapport fra Den europeiske revisjonsretten viser at mange medlemsland henger etter.

Den europeiske revisjonsretten konkluderer med at hovedproblemet er at mange land mangler en fungerende infrastruktur for innsamling, sortering og materialgjenvinning. Det finnes heller ikke markeder som kan ta imot og bruke resirkulert materiale. Dette er et kritisk hinder for å nå gjenvinningsmålene. Dette gjelder særlig plastgjenvinning, hvor europeiske anlegg sliter med høye kostnader og konkurranse fra billigere importert plast.

Rapporten peker også på at mange land ikke bruker økonomiske virkemidler effektivt nok. Deponiavgift, forbrenningsavgift og pante- eller retursystemer nevnes som viktige verktøy for å fremme gjenvinning, men i praksis varierer nivåene og gjennomføringen kraftig mellom medlemsland. I flere av de reviderte landene - Hellas, Polen, Portugal og Romania - var separat innsamling av avfall fortsatt på et lavt nivå, og kommunale renovasjonsgebyrer dekker ofte ikke de reelle kostnadene ved avfallshåndtering.

Kritiserer EU-kommisjonen for manglende oppfølging

EU-kommisjonen får også kritikk for dårlig oppfølging. Revisjonen avdekker at mangel på personell har ført til at EU-kommisjonen verken har besøkt medlemsland for å bistå dem (såkalt «compliance promotion») på over ti år, eller behandlet viktige innrapporteringer innen fristene. I tillegg ble enkelte overtredelsesprosesser startet svært sent. Blant annet kom reaksjoner på mål som skulle vært nådd allerede i 2008 først i 2024.

Kommunalt avfall håndteres lokalt, ofte av kommuner med begrensede ressurser. I de reviderte landene hadde nasjonale planer undervurdert behovet for investeringer, og EU-midler ble ikke alltid brukt fullt ut. Mange av de 16 avfallsprosjektene som ble undersøkt hadde store forsinkelser, og enkelte slet med både kostnadsoverskridelser og redusert kapasitet.

Tre hovedanbefalinger

Rapporten presenterer tre anbefalinger til EU-kommisjonen for å bedre situasjonen:

1. Adressere utfordringene i gjenvinningsmarkedet

Kommisjonen bør gjøre gjenvinning mer økonomisk bærekraftig ved å kartlegge og håndtere flaskehalser i markedet for sirkulære produkter og sekundære råmaterialer.

Frist: 4. kvartal 2026

2. Utnytte overvåkings- og håndhevingsverktøy bedre

Kommisjonen må sikre nok ressurser til å:

• starte overtredelsesprosesser tidsnok
• gjenoppta medlemslandbesøk for å bistå med raskere etterlevelse
• gjennomføre vurderinger innen lovbestemte frister

Frist: fra 2026–2028

3. Vurdere harmonisering av deponi- og forbrenningsavgifter

Kommisjonen bør analysere kostnader, fordeler og gjennomførbarhet av felles EU-regler eller harmonisering av slike avgifter.

Frist: 4. kvartal 2026