EU ønsker at det skal bli lettere for forbrukere å ta miljø- og klimavennlige valg. I et lekket utkast til EU-direktivet om grønne påstander (Directive on Green Claims) er bøtelegging et av virkemidlene, skriver Euractiv.com.
Nær 40 prosent av grønne påstander som fremstilles om ulike produkter er udokumenterte, skriver EU-kommisjonen i lovutkastet.
Forbrukere som ønsker å velge bærekraftige produkter kan ikke gjøre kvalifiserte valg når de blir utsatt for grønnvasking i form av udokumenterte påstander, ymse miljøstempler og ufullstendig produktinformasjon.
"Selskap som kommer med "grønne påstander" må underbygge disse opp mot en standard metodologi som vurderer miljøpåvirkningen," står det i lovutkastet.
Skal kontrolleres
EU-land vil bli bedt om å lage et system for verifisering av grønne påstander, og verifiseringen skal utføres av uavhengige kontrollører.
EU-landene får ansvar for å innføre bøter som er "effektive, proporsjonale og avskrekkende", sier lovutkastet.
Bøtene skal utarbeides basert på felleskriterier som vurderer overtredelsens alvorlighetsgrad, de økonomiske fordelene den har ført til, og de potensielle miljøproblemene den har skapt.
- Forslaget om å bøtelegge selskap som grønnvasker viser at EU mener alvor når de sier at produsenter må ta større ansvar for produktene de setter på markedet. Det er bra at EU også ser at det ikke holder å stille strengere krav, det trengs også et system som kontrollerer at kravene faktisk blir fulgt av aktørene det gjelder. Det er for tidlig å si om det faktisk blir som dette lovforslaget sier, men det sender uansett signaler om at produsenter må ta klima og miljø på alvor om de ønsker å operere i EU-markedet, sier Runar Bålsrud, adm. dir. i Avfall Norge.
Diskusjoner om metodologi bremser direktivet
EU-direktivet om grønne påstander skulle være klart i 2022, men det har vært vanskelig å enes om metodologi for å verifisere grønne påstander.
I dag finnes det rundt 200 ulike miljøstempler i EU, og de bruker alle ulike metodologier. EU ønsker å satse på PEF-metodologien (Product Environmental Footprint), som ser på et produkts miljøavtrykk gjennom hele dets levetid. Men denne metodologien har møtt kritikk for bla. å fokusere for mye på CO2-utslipp, og for lite på produktets resirkulerbarhet, eller innhold av miljøgifter, for eksempel.
Signalet fra EU-kommisjonen er at de ser at det kan være fornuftig å gjøre det mer fleksibelt for selskaper å velge hvilken metodologi de skal bruke for å verifisere grønne påstander, skriver Euaktiv.com.
Men EU-kommisjonen vil fortsette å utvikle PEF'er for ulike produkter. Når disse er godkjent av EUs ekspertpanel, vil PEF'ene og deres tilhørende merkeordning bli lovpålagte å bruke i EU.
Relaterte nyheter
EU innfører sirkulære krav for bilindustrien
Vil at nye kjøretøy skal være designet for gjenvinning, og krever bruk av resirkulert materiale og bedre håndtering av bilvrakene.
EUs bioøkonomistrategi (2025)
EUs nye bioøkonomistrategi skal være et strategisk rammeverk for en konkurransedyktig og bærekraftig europeisk bioøkonomi. Strategien setter fokus på sirkularitet, industriell utrulling, markedsoppskalering og konkurransekraft. Strategien fokuserer på å øke verdien til sekundær biomasse som landbruksavfall, bi-produkter og organisk avfall for å minske presset på uttak av primær biomasse. Hva er detaljene i strategien som kan ha betydning for gjenvinningsindustrien?
Foreslår omfattende sortering av tekstilavfall
EU vil ha mest mulig tekstiler inn i sirkulære verdikjeder. Anbefalingen fra EUs forskningssenter er en dokumentert kontroll som innebærer å bruke syn, lukt og berøring.