EUs deponier er tikkende miljøbomber

En omfattende europeisk kartlegging viser at hundretusener av gamle, dårlig sikrede og til dels glemte deponier fortsatt utgjør en alvorlig risiko for helse og miljø, og at mange medlemsstater bryter EUs egne lover.

I henhold til EUs deponidirektiv har medlemsstatene siden 2001 vært forpliktet til å stenge og rehabilitere uautoriserte deponier eller anlegg som ikke oppfyller strenge driftskrav. Direktivet krever blant annet at kun behandlet avfall kan deponeres, for å redusere mengden avfall som kunne vært resirkulert eller gjenvunnet på andre måter.

En ny kartlegging utført av Investigate Europe at problemet er langt mer omfattende enn tidligere antatt. Investigative Europe har avdekket 61 000 uoffisielle eller «glemte» deponier i EU og Storbritannia. Samtidig anslås det at det reelle tallet kan være så høyt som 500 000 deponier, hvor rundt 90 prosent ble etablert før moderne miljøkrav trådte i kraft. Mange av disse mangler beskyttelse mot lekkasjer til jord og grunnvann.

I flomutsatte områder

Deponier krever sikring og overvåkning for å unngå at de lekker farlige kjemikalier som tungmetaller, ammoniakk-nitrogenforbindelser, legemiddelrester, myknere og evighetskjemikaliene PFAS.

Investigative Europes kartlegging viser at om lag 140 000 av deponiene ligger i flomutsatte områder. Dette øker sannsynligheten for spredning av forurensning. Rundt 30 000 befinner seg i eller nær naturvernområder, og nærmere 300 000 ligger i områder der grunnvannet allerede er kjemisk forurenset.

Foreløpig få konsekvenser

EU-kommisjonen har ansvar for å overvåke etterlevelsen av deponiregelverket. Siden deponidirektivet trådte i kraft i 2001, har kommisjonen kun åpnet 42 saker knyttet til brudd på deponireglene, både ved lovlige og ulovlige avfallsplasser. Ifølge EUs egne databaser er nesten halvparten av disse sakene fortsatt åpne, dvs. at deponiene ikke er avsluttet og sikret slik de skal. EU-kommisjonen har nå varslet at de vil bli hardere i klypa overfor medlemsland som ikke følger regelverket, og at flere saker kan bli sendt til domstolen dersom manglene ikke rettes opp.

Prislappen for å rydde opp er enorm. Et samlet europeisk opprydningsarbeid anslås å koste mellom 100 milliarder og 1 000 milliarder euro, avhengig av hvor mange deponier som må sikres eller saneres fullstendig. Uten en slik innsats advarer både forskere og miljømyndigheter om at konsekvensene for drikkevann, økosystemer og folkehelse kan bli stadig mer alvorlige i takt med klimaendringer og økt flomfare.