En omfattende europeisk kartlegging viser at hundretusener av gamle, dårlig sikrede og til dels glemte deponier fortsatt utgjør en alvorlig risiko for helse og miljø, og at mange medlemsstater bryter EUs egne lover.
I henhold til EUs deponidirektiv har medlemsstatene siden 2001 vært forpliktet til å stenge og rehabilitere uautoriserte deponier eller anlegg som ikke oppfyller strenge driftskrav. Direktivet krever blant annet at kun behandlet avfall kan deponeres, for å redusere mengden avfall som kunne vært resirkulert eller gjenvunnet på andre måter.
En ny kartlegging utført av Investigate Europe at problemet er langt mer omfattende enn tidligere antatt. Investigative Europe har avdekket 61 000 uoffisielle eller «glemte» deponier i EU og Storbritannia. Samtidig anslås det at det reelle tallet kan være så høyt som 500 000 deponier, hvor rundt 90 prosent ble etablert før moderne miljøkrav trådte i kraft. Mange av disse mangler beskyttelse mot lekkasjer til jord og grunnvann.
I flomutsatte områder
Deponier krever sikring og overvåkning for å unngå at de lekker farlige kjemikalier som tungmetaller, ammoniakk-nitrogenforbindelser, legemiddelrester, myknere og evighetskjemikaliene PFAS.
Investigative Europes kartlegging viser at om lag 140 000 av deponiene ligger i flomutsatte områder. Dette øker sannsynligheten for spredning av forurensning. Rundt 30 000 befinner seg i eller nær naturvernområder, og nærmere 300 000 ligger i områder der grunnvannet allerede er kjemisk forurenset.
Foreløpig få konsekvenser
EU-kommisjonen har ansvar for å overvåke etterlevelsen av deponiregelverket. Siden deponidirektivet trådte i kraft i 2001, har kommisjonen kun åpnet 42 saker knyttet til brudd på deponireglene, både ved lovlige og ulovlige avfallsplasser. Ifølge EUs egne databaser er nesten halvparten av disse sakene fortsatt åpne, dvs. at deponiene ikke er avsluttet og sikret slik de skal. EU-kommisjonen har nå varslet at de vil bli hardere i klypa overfor medlemsland som ikke følger regelverket, og at flere saker kan bli sendt til domstolen dersom manglene ikke rettes opp.
Prislappen for å rydde opp er enorm. Et samlet europeisk opprydningsarbeid anslås å koste mellom 100 milliarder og 1 000 milliarder euro, avhengig av hvor mange deponier som må sikres eller saneres fullstendig. Uten en slik innsats advarer både forskere og miljømyndigheter om at konsekvensene for drikkevann, økosystemer og folkehelse kan bli stadig mer alvorlige i takt med klimaendringer og økt flomfare.
Deponier i Norge
Deponier i Norge reguleres av forurensningsloven og avfallsforskriften, som bygger på EUs deponidirektiv gjennom EØS-avtalen. I dag er det kun tillatt å drive deponier for avfall som ikke kan materialgjenvinnes eller behandles på annen måte, og avfallet må være forhåndsbehandlet før deponering. Det er strenge krav til sikring og overvåkning av deponier i Norge. Det kreves blant annet dobbel bunn- og sidetetting og sigevannshåndtering.
Miljødirektoratet har det overordnede ansvaret for regelverket, mens Statsforvalteren fører tilsyn med de fleste deponier og gir utslippstillatelser. Kommunene har ansvar for mange eldre, nedlagte fyllplasser – særlig kommunale avfallsdeponier etablert før dagens miljøkrav.
Aktive og nedlagte deponier skal overvåkes gjennom blant annet kontroll av sigevann, grunnvann og gassutslipp, og det stilles krav om etterdrift i opptil 30 år etter stenging. Likevel finnes det fortsatt flere hundre gamle eller utilstrekkelig kartlagte fyllplasser i Norge, hvor forurensning til jord og vann kan utgjøre en langsiktig miljørisiko.
Finnes det ulovlige deponier i Norge?
Ja. Selv med et strengt regelverk, avdekkes det også i Norge ulovlige deponier. Ofte er det lokalbefolkning som varsler, og det er som regel snakk om større og mindre fyllinger på privateiendommer. Les hva Miljødirektoratet skriver om denne type forsøpling her.
Relaterte nyheter
EU-rådet vil ha satsing på bioøkonomi
EU-rådet har gitt sin fulle støtte til bioøkonomistrategien, som EU-kommisjonen la frem høsten 2025.
Norge ligger bakpå, ESA sender advarsel
ESA ber Norge sørge for å oppfylle kravene til innsamling av EE-avfall og forberedelse til ombruk og materialgjenvinning for kommunalt avfall.
Handlingsplanen REsourceEU
De overordnede målene i EUs handlingsplan REsourceEU er å beskytte europeisk industri mot geopolitiske sjokk og prissjokk, fremme CRM-prosjekter ved å redusere risiko ved investeringer, og fremme samarbeid med likesinnede land for diversifisering av forsyningskjeder. Planen vil ha betydning for gjenvinningsindustrien fordi sirkulær økonomi trekkes frem som en sentral drivkraft for å sikre Europas tilgang på kritiske råvarer (CRM). Målet er at EU innen 2030 skal ha kapasitet til å gjenvinne 25 % av de strategiske råvarene som forbrukes. Sirk Norges analyse går i dybden på hva REsourceEU kan bety for gjenvinningsaktører.