Får studentene hekta på plast

Denne artikkelen er skrevet av REdu-intern Sofie Bergset Janols, som var kommunikasjonskoordinator hos Avfall Norge sommeren 2024.

– Vi er definitivt en litt annerledes REdu-partner, sier initiativtaker Karl Klingsheim.

Han kaller seg selv “a jack of all trades and an expert of none”. Med en PhD i elektrisk materialteknologi, er Klingsheim for tiden professor i industriell økologi, på institutt for energi og prosessteknikk ved NTNU. Det er imidlertid hans fjerde professorat og fakultet.

– Jeg syns det som er spennende er nettopp tverrfagligheten. Å bringe sammen folk fra ulike disipliner, som tenker på ulike måter, og se om ikke det går an å finne måter å komme videre på, forteller han.

Spesielt plast har opptatt Klingsheim de siste årene.

Et oljeprodukt vi bør håndtere bedre

– Plasten representerer noen enorme utfordringer globalt og i Norge, samtidig som det er en verdifull ressurs. Det er hydrokarboner, det lages av olje. Norge som oljenasjon bør klare å håndtere det litt mer sirkulært enn i dag.

Klingsheim mener at en del av nøkkelen ligger i å fokusere på hvordan dette kan skape arbeidsplasser og verdier, og samtidig bidra positivt til å løse en miljøutfordring.

– Det er flere muligheter til å skape verdier ut av det vi tenker på som avfall, mener han.

NTNUs Sirkulær plast-prosjekt springer til dels ut fra det nylig avsluttede “Interns for sustainability: The SANO Exchange Program 2020-2023”. Prosjektet, som ble støttet av Handelens miljøfond, involverte 170 studenter og forskere i Sør-Afrika og Norge.

– Formålet var å bringe sammen studenter og unge forskere fra de to landene, nettopp for å eksponere folk på tvers av økonomi, kultur og tradisjon, forteller Klingsheim.

Prosjektet ble en suksess, og Handelens Miljøfond ønsket å videreføre samarbeidet. Denne gangen ville de rette fokuset mot et kompetanseløft i norsk næringsliv, og rekruttere NTNU-studenter til å jobbe med plastproblematikken.

– Idéen er å engasjere forskere, studenter og bedrifter og få flere til å bli interessert i plast gjennom sommerjobben, slik at de tar dette videre i egne prosjekter i høstsemesteret og som master i vårsemesteret, sier Klingheim.

Samarbeidet mellom REdu og NTNU går noen år tilbake, og har dreid seg om rekruttering til fag, internships og masteroppgaver. Ved oppstarten av Sirkulær plast-prosjektet i fjor var det naturlig å fortsette rekrutteringssamarbeidet ved å bruke REdu til å nå ut til flere søkere.

Klingsheim synes samarbeidet med REdu har vært konstruktivt.

– Vi er mer lik REdu enn partnerbedriftene. Vi ønsker jo de samme tingene: at flere studenter blir interesserte i og motiverte for å jobbe med temaet, og at flere bedrifter gjør seg nytte av det. Og vi ønsker å bidra til å øke kunnskapen, og til at kunnskapen tas i bruk.

– Ville du anbefalt andre i samme posisjon å samarbeide med REdu?

– Ja, åpenbart. Nettopp fordi utfordringene næringslivet står overfor nå, blant annet i forhold til lover og forordninger, krever påfyll av kunnskap. Det gjelder også for offentlig forvaltning. Planeten trenger den hjelpen den kan få. REdu er et bindeledd for å få til det.

Studentene ønsker meningsfulle jobber

Rammen for Sirkulær Plast-prosjektet er 2023-2026, og plastbruk innen akvakulturen er hovedfokus. I 2023 bestod fjorårets kull av 25 NTNU-studenter, og prosjektene de jobbet med kan du lese om her.

Denne sommeren har studenter blant annet kartlagt marin plastforsøpling for Mausund Feltstasjon, sett på sirkularitet i havbruksplast hos ScaleAQ, og forsket på blyforurensing fra fiskeutstyr gjennom NORSUS. Klingsheim har stor tro på studentene sine:

– Jeg oppfatter at studentene i større grad motiveres av å gjøre verden til et bedre sted enn av å tjene penger. Penger er jo viktig for oss alle, men jeg opplever at den primære drivkraften er å bruke studiene til å få en jobb som føles meningsfull.

Sommerens Sirkulær Plast-prosjekter presenteres på plastdagene i Trondheim 3. oktober og Ålesund 4. oktober.