Feil- og hvileskjær i statsbudsjettet 2024

Statsbudsjettet bør svare på de viktigste utfordringene landet står overfor i 2024, og barrierer og muligheter bør adresseres. Det gjør forslaget som ble lagt frem av regjeringen 6. oktober dessverre ikke.

Ingen handlingsplan for sirkulærøkonomi

Den nødvendige omstillingen til en mer sirkulær økonomi vil medføre kostnader og nye tiltak. Regjeringen har varslet at de skal komme med en handlingsplan for sirkulær økonomi i høst/vinter, og da burde tiltakene som er planlagt være synlige i budsjettforslaget. Det er de ikke.

Siden det virker som om regjeringen har tatt et hvileskjær i sitt arbeid med handlingsplanen, tør vi spå at den varslede handlingsplanen kun vil inneholde en sammenstilling av eksisterende tiltak man kan klistre merkelappen sirkulærøkonomi på. Det er i så fall skuffende.

Avgifter må virke etter formålet

Regjeringen foreslår en voldsom økning i avgiften på forbrenning av avfall på 85,3 prosent. Formålet er å redusere de samlede klimagassutslippene. Men en avgift er en indirekte skatt som er knyttet til bestemte varer og tjenester med mål om å styre eller begrense forbruket, og må evalueres etter intensjonen. Når regjeringen nå øker avgiften på forbrenning av avfall, må regjeringen være sikker på at den virker etter hensikten, nemlig å begrense fossilt avfall som går til forbrenning.

Avgiften på avfallsforbrenning er et feilskjær, da det i regjeringens egen beregning av effekten i Klimastatus og -plan “Grønn bok” kalkuleres at klimagassutslippene kun vil reduseres med 5 prosent trass den voldsomme avgiftsøkningen. Dermed fungerer denne avgiften mest av alt som en ekstrainntekt for staten. Den bidrar i svært liten grad til å redusere avfallsmengder som går til forbrenning, eller til å redusere klimagassutslipp.

Energien som blir neglisjert

Stortinget har gjort en rekke positive vedtak de siste årene for å fremme bedre rammevilkår for biogass, noe som er svært fornuftig gitt ønsket om mer grønn energi, lavere klimagassutslipp og mer sirkulærøkonomi. Da det er regjeringen som skal gjennomføre disse vedtakene, antok vi at disse ble fulgt opp i statsbudsjettet.

Det skjedde ikke. I stedet velger regjeringen å utsette dette arbeidet med nesten ett år, og sier de skal ta tak i Stortingets vedtak i forbindelse med Klimameldingen 2035. Dette er et hvileskjær vi hverken har behov for eller tid til. 2030 er skarve seks år unna.