Forslaget til ny avfallsplan mangler tiltak

Minimum hvert sjette år skal alle land i EU/EØS revidere sine nasjonale avfallshåndteringsplaner. KLD ga Miljødirektoratet oppdrag om å lage et utkast til Nasjonal avfallsplan og avfallsforebyggingsprogram 2026-31. Utkastet var nylig på høring, og Sirk Norges høringssvar påpeker en rekke mangler.

– Gitt at regjeringen høsten 2025 lanserte et tiårig samfunnsoppdrag for sirkulærøkonomi, var det naturlig å anta at avfallsplanen ville inneholde noen tiltak som var knyttet opp til dette. Det gjør den ikke. Manglende tiltak er planens største mangelvare, sier myndighetskontakt Elin Hansen.

Ifølge rammedirektivet for avfall artikkel 28 nr. 2 skal avfallsplanen inneholde:

• en analyse av den gjeldende avfallshåndteringssituasjonen i det berørte geografiske området
• hvilke tiltak som skal treffes for å bedre miljømessig forsvarlig forberedelse til ombruk, materialgjenvinning, gjenvinning og sluttbehandling av avfall
• en vurdering av hvordan planen vil støtte gjennomføringen av målsettingene og bestemmelsene i direktivet

– Planutkastet gir en grei beskrivelse av gjeldende situasjon, men viser ikke hvilke tiltak som er nødvendige, hvilke tiltak som skal gjennomføres når, og hvordan planen i seg selv skal sørge for nødvendig fremdrift, sier Hansen.

Miljødirektoratet beskriver selv at avfallsplanen bare gjengir elementer fra gjeldende avfallspolitikk, men at den ikke er et policydokument med forslag til nye virkemidler og politikk på området. Utkastet nevner hverken plan for revisjon eller plan for utvikling av andre, utfyllende dokumenter til planen.

– Vi må anta at dette er det eneste dokumentet som er tenkt å svare ut kravene i rammedirektivet, og da virker denne avgrensningen ekstra merkelig, gitt at Miljødirektoratet i sitt tildelingsbrev for 2026 er gitt i oppdrag å «vurdere nye tiltak og virkemidler som skal sikre økt forberedelse til ombruk og materialgjenvinning for husholdningsavfall og lignende næringsavfall i tråd med EU-krav».

– Vi trenger er en plan som gir forutsigbarhet og langsiktighet for både offentlig og privat næringsliv. Vi trenger klare signaler om hvilke behov og tiltak regjering og miljøforvaltning ser på som egnet for å oppnå et sammenhengende og formålstjenlig nettverk av avfallsanlegg. Sist men ikke minst, så trenger vi en entydig vurdering av hvilke investeringer og andre finansielle midler som kreves for å oppfylle disse behovene, sier Hansen.

I mars åpnet ESA en formell sak mot Norge for manglende tiltak rettet mot etterlevelse av forpliktende regelverk om andel avfall forberedt til ombruk og materialgjenvinning.

– Hva i alle dager skal regjeringen legge til grunn for statsbudsjettet fra 2027? Utkastet til avfallsplan er ikke svaret, konkluderer Hansen.