Miljødirektoratet vil ha produsentansvar for tekstiler fra 1. januar 2027

Miljødirektoratet foreslår at det innføres et utvidet produsentansvar for tekstiler. Dette innebærer at aktørene som bringer tekstilprodukter på markedet (også nettaktører), må dekke kostnader knyttet til innsamling, transport og håndtering av tekstilavfallet.

Produsentansvaret foreslås å tre i kraft i januar 2027, to år etter at kravene til kommuner og virksomheter om å ha separat innsamling av tekstilavfall kom.

Skal bidra til mer ombruk og materialgjenvinning

Hensikten bak tiltakene er å sikre at tekstiler får lengre levetid gjennom ombruk, og at materialene i større grad blir gjenvunnet — noe som igjen gir lavere ressursbruk og mindre belastning på miljøet.

– Nordmenn har et høyt forbruk av tekstiler. Med forslaget vårt om produsentansvar må de som selger tekstiler ta ansvar for disse, også når de ikke lenger er i bruk. Dette vil være et viktig steg mot en mer sirkulær økonomi for tekstiler, sier direktør for Miljødirektoratet Hilde Singsaas.

Forslaget bygger på EUs siste endring av rammedirektivet om avfall, som krever at medlemslandene innfører utvidet produsentansvar for tekstiler. Miljødirektoratets forslag vil om kort tid sendes ut på høring.

Må informere forbrukerne

Forslaget innebærer at tekstilprodusenter og -importører må melde seg inn i et godkjent produsentansvarsselskap, og betale produsentansvarsselskapet en sum som dekker kostnadene for innsamling, transport og behandling av tekstilene de setter på markedet.

De må også informere forbrukere om tilgjengelige ordninger for ombruk og reparasjon, hvordan tekstilene kan brukes igjen, og hvor de skal innleveres.

Miljødirektoratet anbefaler at sosiale økonomiske aktører, som Fretex, UFF o.l., fortsatt skal kunne samle inn tekstiler, og få dekket sine kostnader for dette gjennom produsentansvarsordningen.

– Det er flere aktører i dag som gjør en viktig jobb med å fremme ombruk av tekstiler. Å innføre produsentansvaret vil derfor støtte opp under aktivitetene deres. En utfordring i dag er at det ikke er tilstrekkelige behandlingsløsninger for tekstilavfallet som blir samlet inn. Forventningen vår er at produsentansvaret vil bidra til å finansiere eksisterende, men også nye løsninger, sier Singsaas.

Etterlyser overgangsordning fra 2026

Siden krav om utsortering kom i januar 2025 har det hopet seg opp med tekstiler hos kommunene, uten at noen har plukket opp regningen for ansvarlig innsamling og videre håndtering av dem.

– Det er positivt at Miljødirektoratet nå foreslår et produsentansvar for tekstiler, slik at de som setter tekstiler på markedet også betaler for håndteringen av tekstilene når de kasseres. Så må dette følges opp med virkemidler for å omstille verdikjeden slik at tekstiler til henholdsvis ombruk og gjenvinning faktisk lar seg håndtere lønnsomt på en industriell skala, sier Elin Hansen, myndighetskontakt i Sirk Norge.

– Aktører som opererer innsamlingspunkter for tekstiler til ombruk sliter betydelig både økonomisk og praktisk allerede, da utsorteringskravet har ført til at de får inn store mengder ødelagte og skitne tekstiler som ikke er ombrukbare. Dette vil de fortsette å slite med helt til produsentansvaret kommer på plass i 2027. At forslaget kommer nå betyr at det fortsatt er mulig å få på plass en overgangsordning med kompenserende tiltak for disse i statsbudsjettet for 2026.

Bør skille mellom ombrukbart og ødelagt

Utfordringen med at forbrukere vil ha vanskeligheter med å skille mellom hva som er ombrukbart og ikke av tekstilene de skal kvitte seg med ble løftet frem av både kommuner og ombruksaktører allerede før utsorteringskravet kom i 2025.

Snart to år etter har bekymringene som ble luftet vist seg å stemme. I oktober 2025 initierte LOOP - Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning en informasjonskampanje som samlet kommuner, innsamlings- og gjenvinningsaktører, der målet var å hjelpe folk med å sortere klær og tekstiler riktig.

Sirk Norge anbefalte før utsorteringskravet for tekstiler kom på plass at tekstiler til avhending kildesorteres i to ulike poser; én for ombrukbare tekstiler, én for ødelagte tekstiler, for å sikre at mest mulig av de ombrukbare tekstilene som leveres inn faktisk kan gå til ombruk. Les mer her