Nye delmål for sirkulært samfunnsoppdrag: - Oppropet vårt ble hørt

Regjeringen besluttet i vår at det skal opprettes et sirkulært samfunnsoppdrag med hovedmål om at Norge i 2035 skal ha "oppnådd en betydelig økning i ombruk, reparasjoner og deling av knappe ressurser".

I begynnelsen av mai lanserte Sirk Norge, Virke og Elektroforeningen et opprop til sirkulært samfunnsoppdrag, der vi ba om at regjeringen prioriterer disse tre verdikjedene i samfunnsoppdragets oppstartsfase:

1. Byggevarer
2. Elektronikk og elektrisk utstyr
3. Møbler

Nå har regjeringen besluttet tre delmål for samfunnsoppdraget for sirkulærøkonomi. Der poengteres det at innsatsen for å øke ombruk skal rettes mot tekstiler, EE-produkter, møbler og byggevarer.

- I disse verdikjedene er potensialet for ombruk stort. At disse prioriteres er derfor viktig om dette samfunnsoppdraget skal få noen effekt, sier Fostervold.

Stort engasjement for sirkulær omstilling

I løpet av sommeren og høsten 2024 arrangerte Klima- og miljødepartementet både workshops og dialogmøter i ulike landsdeler for å få innspill til hvordan et sirkulært samfunnsoppdrag bør se ut.

Sirk Norge ga sine innspill i en av worshopene, og oppfordret medlemmer til å melde seg på dialogmøtene.

- At oppropet ble tatt til etterretning viser at regjeringen er klar over at våre medlemmer er helt sentrale aktører i en norsk sirkulærøkonomi, og at deres erfaringer og synspunkt er verdt å lytte til. Det gir meg tro på at dette samfunnsoppdraget kan få effekt, men det må følges opp med konkrete tiltak som sikrer at vi klarer å bygge lønnsomme sirkulære verdikjeder, sier Fostervold.

Delmålene i detalj

På regjeringens nettsider står det at de har besluttet tre delmål for samfunnsoppdraget for sirkulærøkonomi:

1. Det skal etableres nye initiativ og samarbeid som gir en betydelig økning i ombruk og reparasjon blant forbrukere, sivilsamfunn, næringslivet og offentlig sektor.

Delmålet skal bidra til å øke ombruk og reparasjoner. Innsatsen rettes mot samarbeid og initiativer for tekstiler, EE-produkter, møbler og bygningsmaterialer og -produkter. Dette er produktgrupper med særlig potensiale for økt ombruk. Det kan være behov for ulike tilnærminger for innsats for de ulike produktgruppene. Indikatorer bør basere seg på tilgjengelig data og statistikk for å minimere administrativ byrde.

2. Det skal etableres gode delingsløsninger som medfører at det deles mer og forbrukes mindre i norske lokalsamfunn.

Delmålet skal bidra til økt deling av knappe ressurser i lokalsamfunn (bydel, by, kommune, region) samtidig som forbruket og materialfotavtrykket går ned. Deling må derfor erstatte og ikke bare komme i tillegg til ordinært forbruk for å ha verdi. For at deling skal bli en naturlig del av hverdagen og et reelt alternativt til å kjøpe nytt må det være praktisk, tilgjengelig og lokalt tilpasset. Samarbeid mellom offentlig og privat sektor og sivilsamfunnet er sentralt. De store aktørene med store ressursstrømmer må etablere nye delingsløsninger, den enkelte forbruker kan ikke få dette ansvaret alene. Klimautvalget 2050 peker på at de store utslippsområdene i Norge er bl.a. transport og bygg og at areal er et knapphetsgode hvor gode delingsløsninger kan bidra til å redusere naturnedbygging. Et lokalsamfunn med høy grad av deling vil også stå bedre rustet i en beredskapssituasjon.

3. Bedrifter skal i større grad dele knappe ressurser som råvarer, energi og areal.

Delmålet skal bidra til bedre utnyttelse av knappe ressurser gjennom særlig industrielle symbioser. Industrimeldingen viser til at overgangen til en sirkulær økonomi står sentralt i omstillingen av industrien, hvor ressurser må brukes og ombrukes mer effektivt i giftfrie kretsløp og erstatte uttak av, og produksjon med, nye ressurser. Industrielle symbioser etableres gjerne regionalt, på tvers av ulike næringer og sektorer (industri, landbruk, havbruk, datasentre mm). Det er potensial for bedre utnyttelse av bioressurser og energi og økt verdiskaping gjennom bedre og mer effektiv utnyttelse av ressurser som i dag blir til avfall. I land- og havbruket og i kommunal sektor er det ønskelig med økt sirkulær utnyttelse av bioressurser, herunder fosfor- og nitrogenoverskudd. Målet om å redusere nedbyggingen av særlig viktige naturarealer innen 2030 er også sentralt. I tillegg øker den geopolitiske situasjonen behovet for å slutte å sløse med knappe ressurser.

Det skal utvikles måltall og indikatorer for delmålene for å måle utviklingen fram mot 2035. Regjeringen vil beslutte disse på et senere tidspunkt.