
Økende CO2-pris
Hovedvirkemiddelet i regjeringens klimaplan, er å gradvis øke avgiften på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser til ca kr. 2000 (2020 kroner) per tonn CO2 i 2030. Regjeringen skriver at provenyet fra avgiften skal bli brukt til å redusere andre skatter og avgifter for de som blir berørt av økt avgift, uten at det er nærmere beskrevet hvordan i klimaplanen.
Flere muligheter for bio
Regjeringen planlegger for å opprettholde dagens omsetningsvolum for biodrivstoff også i fremtiden, selv om flere velger å kjøpe el-bil. Omsetningskravet for biodrivstoff vil bli vurdert og eventuelt justert hvert 2. år, første gang i 2022. Samtidig tar regjeringen sikte på å innføre omsetningskrav for biodrivstoff i anleggsdiesel og skipsfart fra 2022. Regjeringen vil også jobbe for en overgang til torvfrie produkter.
Skal vurdere å øke avgiften på avfallsforbrenning
I klimaplanen skriver regjeringen at den vil vurdere å trappe opp avgiften på avfallsforbrenning, selv om det i klimaplanen står: “Ein CO2-pris på 2000 kroner per tonn, jf. det generelle nivået på CO2-avgifta i 2030, vil bidra til å gjere CO2-fangst meir attraktivt økonomisk sett, men vil truleg ikkje vere tilstrekkeleg til å gjere CO2-fangst ved avfallsforbrenningsanlegga lønsamt innan 2030.” Samtidig viser regjeringens egne fremskrivninger i rapporten at de ikke regner med reduserte klimagassutslipp fra avfallsforbrenning i perioden.
En rekke nye krav i transportsektoren
De største utslippene av klimagasser i ikke-kvotepliktig sektor kommer fra transportsektoren, og regjeringen varsler en rekke tiltak som de mener vil ha betydelig effekt på utslippene. Regjeringen vil innføre krav om at det offentlige fra 2022 skal kjøpe nullutslipps personbiler og mindre varebiler, kreve kjøp av nullutslipp (ev biogass) bybusser fra 2025, samt en rekke forslag om innblanding og krav om lav- og nullutslipp innkjøp innen maritim sektor
Frokostmøte om klimaplanen
For de som ønsker mer informasjon om klimaplanen, avholder Avfall Norge et gratis frokostmøte 12. januar klokken 08.30, meld deg på her
Relaterte nyheter

Gjenvinningsbransjens KI-grep
Fra døgnåpne, ubetjente miljøstasjoner til kamerasortering av gassflasker. På Sirk Norges digitaliseringsseminar ble det tegnet et bilde av en bransje i endring.

Hva bremser ombruk og bruk av sirkulære råvarer i Europa?
Ny EU-studie gir svar, og identifiserer hva som kan bidra til mer velfungerende og konkurransedyktige sirkulære markeder.

Gjenvinningsmål: Hvordan ligger Norge an?
Mens Sverige rapporterer at de har innfridd fire av ni nasjonale gjenvinningsmål for 2025, viser tall at Norge leverer godt på metall og glass. For plast og emballasjegjenvinningen er ståa verre.
