Slik er de nye kravene for utsortering og materialgjenvinning

Fra 1. januar 2023 trer nye utsorteringskrav i kraft. Alle norske husholdninger og virksomheter som prodserer husholdningslignende avfall blir berørt.

Det nye kapittelet i avfallsforskriften, kapittel 10A, er vedtatt for å sikre at avfallsressursene blir utnyttet, materialgjenvunnet og brukt som råvare i nye produkter som del av en sirkulær økonomi, skriver Miljødirektoratet i en pressemelding.

Miljødirektoratet oppsummerer enringene slik:

De viktigste endringene for utsortering:

• Kommunen får krav om å sortere ut bioavfall (mat-, park- og hageavfall), og plastavfall og levere det utsorterte avfallet til materialgjenvinning.
• Kommunen får krav om at 70 prosent av matavfallet og plastavfallet må sorteres ut innen 2035.
• Virksomheter som produserer avfall som ligner husholdningsavfall får krav om å sortere ut bioavfall og plastavfall og levere det utsorterte avfallet til materialgjenvinning.
• Anlegg som tar imot avfall til behandling får krav om å sørge for materialgjenvinning.
• Virksomheter som bruker landbruksplast, får krav om å utsortere dette avfallet.

I tillegg blir regelverket for emballasje og emballasjeavfall, inkludert plastemballasje, skjerpet i avfallsforskriften kapittel 6 og 7. De nye reglene om drikkevareemballasje og emballasje trådte i kraft i juni.

De viktigste endringene for emballasje:

• Returselskap får krav om at mer emballasjeavfall, særlig plastemballasje, må materialgjenvinnes fra 2025.
• For kassert treemballasje kan kravet til materialgjenvinning oppfylles med reparasjon for ombruk.
• Det kommer endringer i beregningsmetodikk, rapportering og nye krav til dokumentasjon i tråd med EUs reviderte emballasjedirektiv.
• Returselskap skal dekke sin forholdsmessige del av kostnaden for et emballasjeregister.

Se tidligere administrerende direktør i Avfall Norge Cecilie Lind gjennomgå og forklare endringene i regelverket: