
I sammendraget av rapporten står det blant annet: “Utvärderingen har visat att skattens effekt på materialåtervinningen har varit försumbar på kort sikt och att skattens effekt troligen är relativt liten även på längre sikt. Detta innebär att skatten inte på ett verkningsfullt och kostnadseffektivt sätt styr mot en mer resurseffektiv och giftfri avfallshantering. Detta var även slutsatsen i den utredning som föranledde skatten (SOU 2017:83). Därmed är bedömningen att skatten inte heller bidrar till en övergång till en mer cirkulär ekonomi.”
Samtidig påpeker rapporten at den svenske skatten har påvirket anleggenes planer for investeringer. 20 % av anleggene har oppgitt at de har revidert sine planer for re- og nyinvesteringer.
Skatteverket ser også på skattens effekt i et internasjonalt perspektiv, og viser til at mer av det internasjonale avfallet kan bli lagt på deponi i stedet for å bli behandlet i et avfallsforbrenningsanlegg med energigjenvinning.
“Givet att investeringarna i svensk avfallsförbränningskapacitet minskar på lång sikt kommer avfallsförbränning av importerat avfall att minska. I en sådan situation bedöms de exporterande länderna istället skicka avfallet till förbränning i ett annat EU-land men även till deponering i den mån förbränningskapaciteten inte är fullt utbyggd."
Avfall Norge ba i høringsrunden av forslaget om en norsk avgift på avfallsforbrenning, om at norske myndigheter avventet resultatene fra evalueringen som nå er gjort av Skatteverket i Sverige. Etter at Stortinget stoppet innføringen av avgiften i vår, varslet finansminister Jan Tore Sanner at han ville komme tilbake med en oppfølging av denne saken i Statsbudsjettet 2022, som legges frem tirsdag 12. oktober.
Avfall Norge følger fremleggelsen av statsbudsjettet nøye og inviterer til en gjennomgang under Morgenkaffe om statsbudsjettet 2022 onsdag 13. oktober, kl 09.00.
Relaterte nyheter

Gjenvinningsbransjens KI-grep
Fra døgnåpne, ubetjente miljøstasjoner til kamerasortering av gassflasker. På Sirk Norges digitaliseringsseminar ble det tegnet et bilde av en bransje i endring.

Hva bremser ombruk og bruk av sirkulære råvarer i Europa?
Ny EU-studie gir svar, og identifiserer hva som kan bidra til mer velfungerende og konkurransedyktige sirkulære markeder.

Gjenvinningsmål: Hvordan ligger Norge an?
Mens Sverige rapporterer at de har innfridd fire av ni nasjonale gjenvinningsmål for 2025, viser tall at Norge leverer godt på metall og glass. For plast og emballasjegjenvinningen er ståa verre.
