Nye utsorteringskrav: Hvordan ligger vi an?

Ved hjelp av spørreundersøkelser og intervjuer har REdu-studentene Haawa Abdirahman Abdille og Jakob Torgersen brukt sommeren på å kartlegge hvordan kommuner og virksomheter ligger an med implementeringen av Avfallsforskriftens kapittel 10A: Utsortering, innsamling, forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av enkelte avfallstyper. Se lovteksten her

Fra 1. januar 2025 stiller avfallsforskriften kapittel 10A krav til utsortering og separat innsamling av syv avfallstyper: matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasje, park-/hageavfall og tekstilavfall.

- Her står det svart på hvitt at syv avfallstyper skal sorteres ut og samles inn – fra matrester til glass og metall, fra hagekvist til slitte jeans. Kravene er ikke til pynt. De er en del av et større EU-puslespill som skal få oss opp på 65 prosent materialgjenvinning innen 2035, sier seniorrådgiver i Sirk Norge, Jens Måge, som var prosjektleder.

På rett vei, med noen mangler

Sommerens kartlegging ble gjennomført i regi av Sirk Norge, med Oslo kommune, Steinkjer kommune, Grønn Vekst og LOOP som samarbeidspartnere og støttespillere. Kartleggingen er ikke fullt ut representativ, det var totalt 24 kommuner som ønsket å delta, men gir et godt øyeblikksbilde av status og peker på hva som skal til for å nå målene mot 2035.

- Kort oppsummert er kommunene godt i gang med å innføre kravene i kapittel 10A i avfallsforskriften. Mens matavfall nærmer seg å nå utsorteringskravet allerede i 2025, gjenstår det betydelig arbeid for plast, tekstiler og enkelte andre fraksjoner. Rapporten peker på behovet for bedre forståelse av begrepet utsorteringsandel, tydeligere dokumentasjon og målrettede tiltak for å løfte kvalitet og mengder, sier Måge.

Når begrepene ikke sitter

Et av de første funnene peker rett inn i regelverkets ordvalg.

- Mange vet at det finnes et krav om utsorteringsandel – altså hvor stor andel av en bestemt avfallstype som faktisk blir sortert ut og sendt til materialgjenvinning. Men når studentene spurte etter tall, ble svarene i noen tilfeller helt urealistiske. Noen oppga nesten perfekte resultater, andre svært lave tall som neppe gjenspeiler virkeligheten. Disse utslagene ble utelatt fra datagrunnlaget, siden de åpenbart ikke kunne stemme, sier Måge.

- Dette er en utfordring. For å bruke utsorteringsandel som styringsverktøy, må man både forstå og dokumentere den på en ensartet måte. Plukkanalyser, som gir oversikt over hva som ligger i feil avfallsstrøm, er et viktig verktøy – men de behøver ikke utføres årlig, her henviste studentene til Miljødirektoratets egen veileder. Tidligere resultater kan kombineres med KOSTRA-data for å gi et robust bilde. Likevel er det under halvparten av kommunene som per juni 2025 har oversikten klar.

Matavfall: Målene nås

Når det gjelder matavfall har de aller fleste av kommunene som svarte på undersøkelsen innført ordninger for utsortering. Krav om dette kom i 2023. men noen byer mangler fortsatt full utrulling. Kravet for 2025 er en utsorteringsandel på 55 prosent, og mange kommuner har allerede nådd det.

- Enkelte er til og med i nærheten av 2030- og 2035-målene. Tiltak som å hente restavfall sjeldnere enn matavfall gir resultater. Når det begynner å lukte i restavfallsdunken, blir insentivet for å kildesortere mat sterkt nok til at flere gjør det riktig.

Plast: Den seige fraksjonen

For plast og plastemballasje er situasjonen en annen. Rapporten viser at mange kommuner ligger langt unna 2028-kravet på 50 prosent utsorteringsandel, og usikkerheten er stor om hva som egentlig er plast versus plastemballasje og hvor rent det må være for å havne i riktig dunk.

- Feilsorteringer og forurensning med matrester er et vedvarende problem. Også her viser erfaringer fra kommunene som deltok i undersøkelsen at redusert hentefrekvens på restavfall kan flytte store mengder plast over i riktig strøm, særlig hvis det kombineres med tydelig og konsekvent informasjon, sier Måge.

Imidlertid har de aller fleste respondentene (21 av 24) etablert en løsning for plast som ikke er emballasje i form av bringeordninger, hvor innbyggerne kan levere slikt avfall til gjenvinningsstasjon eller miljøpark. Flere trekker også frem at dette er en fraksjon de nylig har begynt å håndtere mer systematisk, som følge av skjerpede krav i forskriftens § 10a.

Papp, papir, glass- og metallemballasje: Store variasjoner

For papp og papir ligger mange av kommunene nær eller over kravene for 2028 og 2035. Men variasjonene er store, og enkelte steder vurderes det å slå sammen delfraksjoner for å gjøre sorteringen enklere for innbyggerne.

For glass- og metallemballasje er utfordringen mer grunnleggende: Mange innbyggere vet ikke forskjellen på metallemballasje og annet metall. Skruer og beslag havner i samme dunk som hermetikkbokser og metallokk. Tiltak som bedre merking, fysiske tilpasninger av beholdere og løsninger som «lokk i lokk» gjør det enklere å sortere rett – og erfaringene viser at det gir både mer og renere materiale.

Tekstiler: 60 prosent har valgt tostrømsløsning

Tekstilavfall var ett av prosjektets to hovedfokus. Omtrent seks av ti kommuner i undersøkelsen har valgt å samle inn brukbare og ødelagte tekstiler i separate beholdere.

- Dette er også det Sirk Norge anbefaler. Denne løsningen gir høyere kvalitet og respekterer avfallspyramiden ved at ombruk prioriteres over materialgjenvinning. Det ansvarliggjør innbyggerne og styrker bevisstheten om tekstilenes verdi. Men flere kommuner er avventende med å bygge opp omfattende systemer, og venter på at en produsentansvarsordning skal tre i kraft, sier Måge.

Rapporten konkluderer med at en tostrømsløsning kombinert med tydelig informasjon og merking, samt strategisk plassering av beholdere – helst før restavfallet – gjør det lettere for innbyggerne å gjøre riktig. Samarbeid med et begrenset antall ideelle aktører kan gi en mer enhetlig og tydelig ordning.

Park- og hageavfall: Mye går tapt

På papiret oppfyller mange kommuner kravene til park- og hageavfall, men rapporten peker på underrapportering. Mye hageavfall håndteres privat – enten gjennom hjemmekompostering eller mindre lovlige metoder som dumping på jordet eller i skogen bak huset.

God mottakskontroll er nøkkelen til gode sluttprodukter. Der mottakene er bemannet, er kvaliteten høy, men kostnadene er også betydelige. Kameraovervåkning og automatiske bomløsninger trekkes frem som rimelige, men effektive alternativer. Det bør alltid være god informasjon, og utplasserte dunker og beholdere til plastposer og annet plastavfall som kan følge med hageavfallet.

Næringslivet sover i timen

Mens kommunene er i ulik fart mot målene, viser rapporten at virksomhetene ligger langt bakpå.

- Intervjuer avslørte både lav kjennskap til 10A og få konkrete tiltak i gang. Skal målene nås, må næringslivet raskt på banen, sier Måge.

Konklusjon: Veien videre

Kartleggingen tegner et bilde av et Norge som er godt i gang, men der fremdriften er svært ulik fra fraksjon til fraksjon. Matavfall er på vei mot målstreken, mens plastemballasje og tekstiler trenger forbedring.

Hage- og parkavfall er betydelig underrapportert og fortsatt bærer det preg av at kommunene kan samle inn mye mer. God mottakskontroll vil gjøre jobben lettere og produktene bedre. For de øvrige avfallstypene er det stor variasjon, men målene er oppnåelige med økt fokus hos kommunene og virksomhetene, fulgt opp med mer veiledning og tilsyn fra myndighetene.

- Det vil gjøre stor forskjell med tydeligere begrepsbruk, bedre dokumentasjonsrutiner og smarte, målrettede tiltak som

gjør det enklere – og gjerne billigere – for folk å sortere riktig. For kommunene handler det om å kombinere praktiske løsninger med god kommunikasjon. For virksomhetene er det på høy tid å våkne – 2035 nærmer seg raskere enn man tror, sier Måge.