Høringssvar på forslag om å gi kommunene hjemmel til å stille klimakrav til bygge- og anleggsplasser

Miljødirektoratet har særlig bedt om innspill på følgende punkter.

• Foretrukket modell for regulering
• Mulige konsekvenser og effekter av de ulike modellene

Sirk Norge mener at det eneste forsvarlige valget innenfor rammene av høringen er at modell 1B må implementeres, dvs at hjemmelen til å stille klimakrav skal gjelde for alle kommuner. Videre mener Sirk Norge modell 2A for regulering må gjelde, dvs at kommunene kan stille klimakrav til alle typer bygge- og anleggsprosjekter.

Sirk Norge ser det imidlertid nødvendig å påpeke at rammen som gjelder for denne høringen ikke oppfattes som forsvarlig fra et klimaperspektiv. 

På et tidspunkt hvor Norge er langt fra å innfri sine egne klimamål for 2030, burde det være åpenbart at det er behov for strengere reguleringer enn hva høringen legger opp til. En kilde til klimagassutslipp som utgjør 4,5 % av nasjonale klimagassutslipp bør gis felles spilleregler for alle. Sirk Norge ser det derfor som helt nødvendig å innføre denne typen krav i form av en nasjonal regulering.

Sirk Norge mener derfor at krav til utslippsfri bygge- og anleggsfase burde vært gjenstand for krav om klimagassregnskap og tilhørende grenseverdier for klimagassutslipp for alle søknadspliktige tiltak iht TEK 17 kapittel 17 om klima og livsløp. I dag stilles det ingen klimakrav i TEK 17, tross at byggenæringen over flere år har etterspurt dette. TEK 17 stiller hittil kun krav til at klimagassregnskap skal utarbeides fra materialer ved oppføring og hovedombygging av boligblokk og yrkesbygning. Effekten av kravet om utarbeidelse av klimagassregnskap er dessuten ytterligere begrenset gjennom at informasjonen kun skal foreligge i tiltaket (jfr byggesaksforskriften SAK10 § 5-5) - informasjonen blir med andre ord ikke sendt til kommunen for saksbehandling eller på annen måte tilgjengeliggjort for bearbeiding til nasjonale statistikker eller analyse.

Sirk Norge mener derfor at høringen burde handlet om innføring av både utvidet plikt til å utarbeide klimagassregnskap for alle søknadspliktige tiltak, at omfanget av klimagassregnskap burde vært utvidet fra å gjelde bare materialer til å også inkludere utslipp på bygge- og anleggsplass, samt innføring av klimakrav i form av grenseverdier for samlede utslipp fra enkelttiltak med trinnvis innskjerping helt frem mot 2050. Med innføring av informasjonsplikt (innsendelse av miljødokumentasjon sammen med søknad om tillatelse jfr byggesaksforskriften SAK10 § 5-4) ville det samtidig blitt mulig å måle og dokumentere reell beste praksis på nasjonal basis, slik at innskjerping av klimakrav over tid kunne bli gjort på grunnlag av faktisk klimaprestasjon i markedet.

I forlengelsen av ovennevnte mener derfor Sirk Norge også at høringsforslagets fritak for lokale klimakrav for anleggsplasser som strekker seg over flere kommuner bør strykes. Gitt høringens forutsetning om innføring av lokale forskrifter, burde det tvert imot gjelde lokale klimakrav i hele tiltaksområdet for anleggstiltak, så lenge minst én berørt kommune har innført lokal forskrift.

Det er en svakhet at plan- og bygningsloven ikke skaper forpliktende rammer for hvordan klima- og miljøhensyn skal ivaretas. Statlige styringsverktøy (som Nasjonale forventninger og de statlige planretningslinjene) er heller ikke bindende for kommunal arealplanlegging. Sirk Norge mener derfor det må forventes at en så svak regulering som dette høringsforslaget legger opp til, vil medføre at kommunene vil ende opp med å prioritere andre lokale hensyn foran lokale krav til klima og miljø, slik vi har sett i spørsmålet om naturtap ved arealnedbygging.

Høringsforslagets innretning legger også opp til negative konsekvenser for kommunene ved at nabokommuner hvor ikke begge har innført lokal forskrift vil oppleve konkurransevridning som følge av dette. Saksbehandlere i kommuner med lokal forskrift vil også måtte forvente at markedsaktører bruker slike lokale forskjeller som argument for å utløse unntaksbestemmelser. Bedre forutsigbarhet for investeringer er viktig for markedsaktører, og mindre belastning av tilgjengelig saksbehandlingskapasitet er viktig for kommunene.

Sirk Norge påpeker at bygg- og anleggsnæringen i kraft av sin størrelse må kunne sies å være en bestiller med nok tyngde til å påvirke markedet for tilgjengelig maskinteknologi også for andre, mindre næringer. Sammenlignbare anleggsmaskiner er også i bruk innen avfallsanlegg og annen industriell næringsvirksomhet. Leverandører av tjenester for drift av bygg- og anleggsplasser investerer imidlertid ikke i nullutslippsteknologi dersom de bare kanskje blir tildelt kontrakter eller utsatt for krav.

Ett eksempel fra et annet område, som viser uheldige konsekvenser av hvordan man innretter markedsdorutsetninger: I den senere tid har konsekvensene av sidestilling av biogass med elektriske kjøretøy i transportsammenheng fått særlig oppmerksomhet - entreprenører som fra før har investert i elektriske kjøretøy signaliserer at de vil kvitte seg med disse til fordel for biogasskjøretøy dersom disse sidestilles ved tildeling (https://www.yrkesbil.no/biogass-elektrisk-klimaetaten-oslo/entreprenor-generaltabbe-a-sidestille-elektriske-lastebiler-og-de-med-gassmotor/4119148). Et så flyktig marked er et klart symptom på at summen av virkemidler, fra regulering til utforming av tildelingskriterier i offentlige anskaffelser, ikke er tilstrekkelig. Dette viser med tydelighet hvilke årsakssammenhenger som ligger bak at Norge ligger langt bak skjema for utslippsreduksjoner i henhold til Paris-avtalen.

Sirk Norge ser tilsvarende ingen grunn til å forvente at markedet på eget initiativ vil velge å omstille maskinparker for drift av bygge- og anleggsplasser til utslippsfrie løsninger i tilfelle det kan bli innført lokale forskrifter, slik det her er snakk om.

Samfunnsøkonomisk lønnsom omstilling er per i dag bare i beskjeden grad bedriftsøkonomisk lønnsom. Vag tildeling av lokal hjemmel til kommunene, som bare i beskjeden grad har vist seg å klare å prioritere klima og miljø opp mot andre interesser, fremstår derfor som et virkemiddel dømt til å mislykkes både i takt og omfang.

Konsekvensen av høringsforslagets innretning vil kunne ha effekter for Norges evne til omstilling også på områder ut over klimagassutslipp fra bygge- og anleggsplasser. Sirk Norge er særlig bekymret for at også sirkulær omstilling skal bli gjenstand for denne typen virkemiddelbruk, der regjeringen pulveriserer og skyver ansvaret for klimaomstilling over på de enkelte kommunene.