Statsbudsjettet 2027: Sirk Norges innspill til Næringskomiteen

Sirk Norge dokumenterte i Sirkrapporten 2026 at aktørbildet for tjenester innen avfall og gjenvinning er upresist med tanke på virksomhetenes næringskoder, men tydelig når det gjelder virksomhetsstørrelse for virksomheter som driver fysiske avfallsanlegg med tillatelse fra miljømyndighetene:

Ca. 800 virksomheter driver ca. 1100 fysiske lokaliteter som har til sammen ca 1500 tillatelser. Det mangler data for ca 1/5 av virksomhetene, men 546 av anleggene (69 %) drives av små og mellomstore virksomheter, og forvalter 63 % av alle tillatelsene.

Sirk Norge uttrykker bekymring for konkurranse- og omstillingsevnen til aktører i det norske avfallssystemet - som altså i hovedsak består av SMB som i begrenset eller liten grad har ressurser til FoUI-arbeid.

Anleggene i avfallssystemet er spredt over hele landet, og utgjør infrastruktur som har stort potensial, men for liten gjennomføringsevne, når det gjelder løft av Norges avfallsressurser oppover i avfallshierarkiet. Dette kommer også tydelig frem i Sirkrapportens kartlegging av tildelte FoUI-midler i perioden 2021-25: Kun 4,5 milliarder - en neglisjerbar andel av totale midler i statens virkemiddelapparat. Kartleggingen viser også at utlysningene varierer sterkt fra år til år - godt illustrert også av regjeringens forslag til å IKKE lyse ut midler via Grønn Plattform i 2027. Dette har vært det viktigste enkelt-programmet for store sirkulære satsninger de siste årene, til prosjekter som SirkTre, SirkAQ, Oppsirk, VendOm, m.fl.

Det er liten tvil om behovet for målrettede utlysninger til sirkulære formål, gitt at regjeringen har etablert et tiårig sirkulært samfunnsoppdrag, at ESA har åpnet traktatbruddsprosedyre mot Norge for manglende oppfyllelse av forpliktende nasjonale mål for innsamling og materialgjenvinning av husholdningsavfall og plastemballasje, og at Norges sirkulære materialbruksgrad er stabilt ca. 3,3 % mens snittet i EU er 12,2 %.

Dersom både Norge og EU dobler sine resultater i inneværende tiår, vil Norge miste konkurransekraft og verdiskaping: Forskjellen mellom EU og Norge i sirkulær materialbruksgrad var i 2020 på 11,2 - 3,2 = 8 prosentpoeng, men kan bli hele 24,4 - 6,6 = 17,8 prosentpoeng i 2030. Norge taper terreng tilsvarende rundt 10 prosentpoeng.

Et annet beskrivende eksempel på svak satsing i Norge er KLDs foreslåtte pilotordning for støtte til reparasjoner. 35 millioner tilsvarer 6,25 kr per innbygger i Norge. Ordningen er adoptert fra Østerrike, som innførte tilsvarende ordning i 2022. Østerrike øremerket i 2026 30 millioner euro for sine 9 millioner innbyggere - altså ca 35 kr / innbygger - 5,5 x høyere enn Norge. Skulle KLD satt av samme sum, ville det tilsvart 195 millioner kr! Regjeringen vedtok i 2025, og konstituerte i 2026 et tiårig sirkulært samfunnsoppdrag.

Imidlertid disponerer ikke samfunnsoppdraget egne midler, og kan derfor foreløpig ikke kalles mer enn en intensjon uten verktøykasse.