– Vi har et ansvar for å dele vår kompetanse med andre land

– Skal vi lykkes med sirkulærøkonomi i Norge, kan vi ikke jobbe i isolasjon. Vi må engasjere oss der produksjonen skjer og der avfallet havner på avveie, sier Kåre Fostervold, administrerende direktør i Sirk Norge.

Fostervold har tatt turen til India i begynnelsen av desember for å holde innlegg på konferansen “From idea to impact: Working together for circular solutions”, som arrangeres av Utenriksdepartementet og Den norske ambassaden i India, i samarbeid med indiske myndigheter og UNEP India.

Konferansen samler sentrale aktører fra politikk, vitenskap og næringsliv for å styrke det bilaterale samarbeidet mellom India og Norge. Målet er tydelig: Å bevege seg fra teoretiske planer til praktisk handling for å stanse plastforsøplingen.

Plastsøppel på land havner i havet

Hele 80 prosent av plasten som havner i havet kommer fra landbaserte kilder. For å skape renere hav er det derfor prekært å bygge velfungerende avfallssystemer på land.

Norge og Norad har etablert seg som viktige internasjonale aktører på dette feltet, og Sirk Norge bidrar med kompetanseoverføring.

– Miljøutfordringer respekterer ikke landegrenser. Marin forsøpling og utslipp rammer oss alle. Norge har siden syttitallet utviklet stadig bedre metoder og systemer for avfallshåndtering. Vi har både et ansvar for og en mulighet til å dele denne kompetansen med andre land. Slik bidrar vi også til å redusere globale miljøbelastninger, påpeker Fostervold.

Norske løsninger for indiske utfordringer

Under paneldebatten “India in Action: Lessons from Local Projects & Partnerships”, trakk Fostervold frem to hovedingredienser fra den norske suksesshistorien som er svært relevante for India: Samarbeid og regulering.

– Små kommuner kan sjelden finansiere moderne infrastruktur alene. I Norge løste vi dette gjennom interkommunalt samarbeid (IKS), som ga stordriftsfordeler. Dette er en modell som er svært overførbar til indiske distrikter.

Han understreket også at markedet ikke løser avfallsproblemet på egen hånd.

– Vi trenger regler, ikke bare forslag. Dette gir industrien tryggheten som trengs for å investere i behandlingskapasitet. Både India og Norge trenger tydelige mål for å utløse nødvendige investeringer.

Omfatter seks millioner mennesker

Sirk Norges bistandsprogram CLOCC bygger systemer for helhetlig avfallshåndtering, som er helt nødvendig for å redusere marin plastforsøpling. Programmet har lansert fire avfallsplaner (waste masterplans) i Indonesia og India, og implementert avfallssystemer i 31 mindre byer og lokalsamfunn.

– En plan på papiret er ikke nok. Den må implementeres med lokalt eierskap. Gjennom CLOCC trener vi lokale ledere og organisasjoner, som våre partnere i Chengalpattu, som sørger for at planene blir til virkelighet. I dag bor det over seks millioner mennesker i områdene vi jobber med, sier Fostervold.

Prosjektet inkluderer grundig opplæring av hele verdikjeden; fra myndigheter og privat sektor til skoler og den uformelle sektoren.

Se hvordan CLOCC arbeider her:

Ved et veiskille for videre finansiering

Selv om resultatene er gode, understreket Fostervold i Mumbai at arbeidet nå er ved et kritisk punkt.

– Vi kombinerer norsk systemtenkning med indisk innovasjonskraft, og vi ser at modellen fungerer. Men systemendring tar tid. CLOCC-programmet er finansiert av Norad ut 2025, og vi er nå helt avhengige av en forlengelse for å kunne videreføre suksessen.

Fostervold er tydelig på at kontinuitet er nøkkelen for å sikre varig endring.

– Vi har bygget grunnmuren og rigget prosjektet for skalering. Nå gjelder det å ikke slippe taket. For å utvide til nye regioner og fullføre implementeringen i dagens prosjektområder, trenger vi fornyet tillit og finansiering fra norske myndigheter. Gjennom en forlengelse kan Norge fortsette å være en ledende global aktør i kampen for et rent hav, sa Fostervold.