Om sirkulærøkonomi

Hva er sirkulærøkonomi?

Lineærøkonomi er en «bruk-og-kast»-modell hvor råvarer hentes ut, bearbeides til produkter, brukes og deretter kastes som avfall. Lineærøkonomien vokste frem etter den industrielle revolusjonen, og dominerer fortsatt, til tross for at den utarmer jorda, ødelegger naturmangfold og gir store klimagassutslipp.

Sirkulærøkonomi handler om å utnytte ressurser på en mer bærekraftig måte – ved å gjenbruke, reparere, dele og resirkulere produkter. Dermed reduseres behovet for å hente ut nye råvarer, og vi får mindre avfall.

Ideen om en sirkulærøkonomi tilskrives Walter Stahel og Genevieve Reday, som i 1976 overleverte en forskningsrapport til EU-kommisjonen (‘The Potential for Substituting Manpower for Energy’), som skisserte en en “economy in loops”, altså en sirkulærøkonomi, og hva denne ville bety for arbeidsplasser, økonomisk konkurransekraft, ressursbruk og avfallsforebygging.

Sirkulærøkonomiens nøkkelprinsipper

1. Avfallsforebygging: Designe produkter og tjenester for lang levetid og gjenbruk
2. Ombruk: Bruke produkter og materialer flere ganger
3. Materialgjenvinning: Gjenvinne materialer til nye produkter
4. Energigjenvinning: Utnytte energien i avfall som ikke kan materialgjenvinnes
5. Minimere deponering: Siste utvei for avfall som ikke kan utnyttes på andre måter

Sirkulærøkonomi i EU

I 2015 lanserte EU sin første handlingsplan for sirkulærøkonomi, som pekte på 54 konkrete tiltak for å «lukke kretsløpet» – fra produksjon og forbruk til avfall og marked for sekundær­råvarer – og satte søkelys på fem prioriterte verdikjeder: plast, matsvinn, kritiske råmaterialer, bygg og anlegg samt biomasse og bio-baserte materialer.

En ny handlingsplan ble presentert i 2020, som en integrert del av Europas grønne giv. Denne planen styrket fokuset på produktdesign (holdbarhet, reparerbarhet, gjenvinnbarhet), på høyressurs­intensive sektorer (som elektronikk, tekstiler, emballasje), og satte et overordnet mål om å fordoble sirkularitets­raten fra 11,8 prosent til 24 prosent i 2030.

Nå forbereder EU neste skritt: Circular Economy Act, en lov som er planlagt for vedtak rundt 2026, og som skal etablere et indre marked for sekundær­råvarer, øke tilgangen på høykvalitets resirkulerte materialer og stimulere etterspørselen etter disse. I august 2025 åpnet EU-kommisjonen en offentlig høring og «call for evidence» for å innhente synspunkter fra bransje og offentlighet.

EU anser sirkulærøkonomi som et viktig verktøy for å sikre Europas selvforsyning, beredskap og økonomiske vekst, og med Circular Economy Act skal EU sikre at sirkularitet blir integrert i hele det indre marked og økonomien. Som EØS-land følger Norge store deler av EUs regelverk, og denne loven vil ikke være noe unntak. Norske virksomheter som ønsker å selge sine varer og tjenester i Europa vil måtte forholde seg til sirkulærøkonomiloven.

Sirkulærøkonomi i Norge

Ifølge Circularity Gap Report Norway 2025 er Norge kun to prosent sirkulært. Det betyr at svært få av materialene i norsk økonomi går inn i nye produksjons­sykluser. Rapporten viser også at materialfotavtrykket har økt med rundt 6 prosent fra 2018 til 2022 (fra 197 til 208 millioner tonn), hovedsakelig som følge av økt import og dermed økt avhengighet av globale verdikjeder. Dette indikerer at selv om det skjer økninger i bruk av sekundære materialer, oppveies disse av økende (og høyt) forbruk og ressursuttak.

I 2021 lanserte daværende regjering en nasjonal strategi for en grønn, sirkulær økonomi, og uttalte at Norge skal være et foregangsland på sirkulærøkonomi. Deretter fulgte en Handlingsplan for en sirkulær økonomi 2024–2025. Sirk Norge har påpekt at mens strategien er tydelig i ambisjon, mangler den konkrete virkemidler, budsjettmidler og målbare delmål for å sikre framdrift.

I 2025 overleverte den regjeringsutvalgte ekspert­gruppen for sirkulære aktiviteter rapporten «Ikke rett fram», som foreslår virkemidler for å fremme sirkulærøkonomi i Norge. Den inneholder 79 anbefalinger som spenner over både økonomiske, regulatoriske og informative tiltak, og retter seg særlig mot verdikjeder som plast, tekstil, elektronikk, bygg og anlegg.

Sirk Norge leverte høsten 2025 vårt innspill til rapporten der vi understreket at det trengs et tydelig mål, konkrete virkemidler og forutsigbare rammebetingelser om Norge skal lykkes med den sirkulære omstillingen.

Selv om Norge bare er to prosent sirkulært, finnes det en rekke sirkulære initiativer både blant private og offentlige virksomheter, og i ulike forskningsmiljøer. Dette skjer på tross av lite oppbakking og tilrettelegging fra myndighetenes side. Sirk Norge jobber for å sikre bedre og forutsigbare rammevilkår og virkemidler som gjør det mindre risikofylt å utvikle mer sirkulære praksiser og forretningsmodeller.