Europas grønne giv
EU har mål om at Europa skal være klimanøytralt i 2050, og strategien European Green Deal skal sørge for dette. Dette er en omfattende pakke politiske tiltak og initiativer som reduserer klimagassutslipp og fremmer sirkulærøkonomi.
Strategien innebærer en omfattende omstilling av økonomien og samfunnet for å redusere klimagassutslipp, beskytte naturen og sikre en bærekraftig fremtid.
EUs institusjoner
EU består av syv institusjoner: Europaparlamentet, Det europeiske råd, Rådet for Den europeiske union, Europakommisjonen, Den europeiske unions domstol, Den europeiske sentralbank og Revisjonsretten.
Av disse er det følgende fire som har beslutningsmyndighet og administrerer unionen, og utarbeider politiske retningslinjer og nye regelverk:
EU-parlamentet
Europaparlamentet, The European Parliament, er EUs folkevalgte organ. Hvert femte år velger EUs innbyggere representanter til parlamentet. Disse representantene kalles MEPs (Members of the European Parliament). Antallet MEPs fra hvert land er forholdsmessig til innbyggertallet.
Det europeiske råd
Det europeiske råd (the European Council) består av stats- og regjeringsledere fra EUs 27 medlemsland i tillegg til rådets president og EU-kommisjonens president. De møtes minst to ganger i halvåret, og ellers ved behov. Disse møtene blir også kalt EUs toppmøter.
EUs ministerråd
I Council of the European Union, også kalt Ministerrådet, møter EU-landenes statsråder etter politisk saksfelt. Ministerrådet vedtar lover sammen med Parlamentet.
EU-kommisjonen
Europakommisjonen, European Commission, (også kalt EU-kommisjonen) er EUs utøvende myndighet, og representerer EU internasjonalt. Europakommisjonen former EUs overordnede strategi og forvalter EUs budsjett. Den har enerett til å foreslå ny EU-lovgivning og har dermed ansvar for å planlegge, forberede og foreslå ny lovgivning.
Nyheter
Clean Industrial Deal
Clean Industrial Deal representerer en ny retning etter EU Green Deal, med et skifte i fokus mot industri, ressurstilgang og produksjonssikkerhet. Dette kan ha betydelige implikasjoner for Norge og næringslivet, inkludert råvareprodusenter, gjenvinningsaktører, fagorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner, samt energiintensive bedrifter og leverandører av ren teknologi.
EU har vedtatt arbeidsplan for nye krav til økodesign og energimerking
Planen er at krav til økodesign og energimerking innføres på en rekke prioriterte produkter i løpet av de neste fem årene.
EU bøtelegger bilprodusenter for ulovlig samarbeid om resirkulering
15 bilprodusenter har snodd seg unna forpliktelser til å dekke resirkuleringskostnader, og har prøvd å bremse presset for mer bærekraftig bilproduksjon. Bøteleggingen kan anses som en advarsel til andre industrier.
Strategier
Regelverk
Økodesignforordningen
Økodesignforordningen (ESPR) stiller miljø- og sirkularitetskrav til nesten alle produkter i EUs indre marked. Den bygger på prinsipper for holdbarhet, reparasjon, materialgjenvinning og digital sporbarhet gjennom digitale produktpass. Ambisjonen er å gi bedre miljøinformasjon til forbrukere og aktører i verdikjeden. Det digitale produktpasset skal gjøre det enklere å reparere og gjenvinne produkter, og forbedre sporing av problematiske stoffer. Status Forordningen trådte i kraft i EU den 18. juli 2024. Kommisjonen publiserer flerårige arbeidsplaner (f.eks. prioritert tekstiler, jern/ stål, møbler, elektronikk) og vedtar produktspesifikke krav via delegerte rettsakter fra desember 2025. Økodesignforordningen er vurdert som relevant for EØS. Norge, sammen med øvrige EFTA/ EØS‑land, arbeider nå med et felles utkast til innlemmelse i EØS-avtalen. Økodesignforordningen vil gjennomføres i norsk rett ved endringer i lov 25. juni 2024 nr. 69 lov om bærekraftige produkter og verdikjeder. Når økodesignforordningen er innlemmet i EØS-avtalen, vil regjeringen fremme en proposisjon til Stortinget om endring av loven om bærekraftige produkter og verdikjeder.
Revidert rammedirektiv for avfall (2024)
EU foreslår endringer i rammedirektivet for avfall, med særlig vekt på matavfall og tekstiler. Mat og tekstiler er ressursintensive sektorer med stort potensial for sirkulære tiltak som kan redusere global miljøpåvirkning. Forslaget introduserer nye mål for reduksjon av matavfall og etablerer obligatorisk produsentansvar for tekstiler i alle medlemsland. Den fulle tittelen på engelsk er Commission proposal for a Directive of the European Parliament and of the Council amending Directive 2008/98/EC on waste (COM(2023)420) På norsk er full tittel oversatt til EU-kommisjonens forslag til revisjon av avfallsrammedirektivet (2008/98/EF) Status Revideringene i rammedirektivet er ferdigforhandlet. Enighet om en endelig lovtekst som både Rådet og Parlamentet kan stille seg bak ble oppnådd 18. mars 2025. Nå pågår gjennomlesninger og små revisjoner om ordlyd og språk. Vedtak forventes i september 2025.
Batteriforordningen
Batteriforordningen har som overordnet mål å redusere negative miljøpåvirkninger fra hele livsløpet til batterier - fra produksjon til avfall. Behovet for batteriforordningen er grunnet den enorme veksten i batteribruk som kreves av elektrifisering i det grønne skiftet. Forordningen erstatter EUs batteridirektiv fra 2006 (2006/66/EF) og endrer EUs forordning om markedstilsyn og produktsamsvar ( (EU) 2019/1020).